Grumman F9F Panther

Grumman F9F Panther var et amerikansk jetdrevet jagerfly. Det var Grummans første jetjager og US Navys andre.

F9F Panther
F9F-4
Informasjon
Rolle		Jagerbomber
Produsent		Grumman
Første flyvning		24. november 1947
Utfaset		1958, U.S. Navy 1969, Argentina
Status		Pensjonert
Brukt av		United States Navy United States Marine Corps Argentina
Antall produsert		1 382
Videreutviklet til		F9F Cougar

Historie og utvikling

Designstudier begynte ved Grumman mot slutten av den andre verdenskrig da de første jetmotorene begynte å komme i produksjon. Panther fløy første gang 24. november 1947 og ble fløyet av testpilot Corky Meyer. Motoren var en Rolls-Royce Nene turbojet-motor som ble bygget på lisens av Pratt & Whitney og da kalt Pratt & Whitney J42. Siden det ikke var nok plass til drivstofftanker under vingene og i flyskroget for den "tørste" jageren ble flyet konstruert med fastmonterte drivstofftanker på vingetippene. Flytypen ble klarert for å operere fra hangarskip i september 1949, og motoren J48-P-2 (en lisensbygget Rolls-Royce Tay) ble da valgt. Den andre motoren som hadde blitt utprøvet var Allison J33-A-16, en videreutviklet Rolls-Royce Derwent.

Spesifikasjoner

Grumman F9F Panther

Dimensjoner	F9F-5 Panther
Lengde	11,83 m
Vingespenn	11,58 m
Høyde	3,73 m
Vingeareal	23,22 m²
Nettovekt	4 603 kg
Ytelser
Topphastighet	972 km/t
Maksimal klatrehastighet	30,5 m/s
Maksimal lastet vekt	9 344 kg
Annet
Motor	1× Pratt & Whitney J-48-P-8 turbojetmotor
Bestykning	4× Colt M3 20 mm kanoner

Eksterne lenker

• F9F-2 Panther Arkivert 31. oktober 2018 hos Wayback Machine.