Halvvokal

Halvvokal^[1] er i fonetikk og fonologi en språklyd som uttales uten hindringer i munnhula, men som i motsetning til en vokal ikke kan være stavelsesbærende. En halvvokal danner diftonger sammen med en stavingsbærende vokal.^[1] I det internasjonale fonetiske alfabetet skrives de som en vokal med en ikke-stavelsesbærende-markør under. Den eneste halvvokalen i norsk er [i ̯].

Artikulasjonsmåter

Obstruent

Plosiv

Affrikat

Frikativ

Sibilant

Sonant

Nasal

Flapper og flikker

Vibrant

Approksimant

Likvid

Vokal

Halvvokal

Lateral

Ikke-pulmoniske:

Ejektiv

Implosiv

Klikkelyd

Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp]

[Rediger]

Ettersom halvvokaler og approksimanter er nesten identiske, brukes symbolene ofte om hverandre. For eksempel skrives [i ̯] ofte som [j]. Halvvokaler er således en lyd som er fonetisk lik en vokallyd, men som fungerer som stavelsesgrensen, snarere enn som kjernen i en stavelse.^[2]