Handelsskip

Handelsskip eller handelsfartøy er, i henhold til internasjonal lov,^[1][2] et privateide og private skip, i motsetning til et statlig skip. Handelsskip kan frakte last og/eller passasjerer. De kan brukes i handel, men ikke nødvendigvis. Cruiseskip, passasjerskip, ferger, frakteskip og tankskip er noen eksempler på handelsskip.

Et handelskip i Bangkok i 1975-76

Stykkgodsskipet Le Brilliante på 5 500 dvt.

To containerskip tilørende rederiet Maersk.

Historisk

I Norden var vikingtidens handelsskip, knarren, var et åpent, bredt fartøy bygget av tre med seil og årer for fremdrift.^[3] Det var sjødyktig og romslig, noe som gjorde det egnet som handelsskip – ikke bare for kystfart, men også for utenlandshandel.

Middelalderens handelsskip i Europa ble også bygget av tre og drevet fram av et eller flere seil. Skipene ble bygget med et værtekk, slik at skipets lasterom kunne lukkes helt.

Moderne handelsskip er bygget av stål og drevet fram av en dieselmotor med skipspropell.

Stykkgodsskip har mange lasterom og mellomdekk, hvor last kan plasseres og surres.^[4] Lasten kan pakkes i esker, tønner, på paller eller i containere.^[5]

Et containerskip er en spesialisert versjon av stykklastskipet, hvor all last stues i containere av standardisert størrelse. Sveitsiske MSC er verdens største containerrederi^[6] med en containerkapasitet på nesten 4,5 millioner TEUs. De har et forsprang på rundt 233.000 TEU på danskeide Maersk (A.P. Møller – Mærsk) på andreplass.^[7]

Bulkskip eller tørrlasteskip har noen få store lasterom, hvor lasten, som kull, korn osv., plasseres i bulk, enten i tanker på tankskip eller i tørrlastrom på tankskip.

Noen handelsskip seiler i linjefart og har en seilingsplan som ligner på en ferge, mens andre seiler i trampfart, der skipet dirigeres dit den største profitten kan oppnås i øyeblikket.^[8]

Lov og rett

Handelsskip har spesielle rettigheter, som ekstraterritorialitet, i hvert fall når de ikke brukes kommersielt.^[9][10] I henhold til prinsippet om frie skip, fri last i folkeretten, har handelsskip rett, under visse regler, til å transportere varer som anses som fiendtlige i krigstid.^[11]

Handelsskip som tilhører et særskilt land, kalles «handelsflåte». Et handelsskip kan være registrert og seile under flagget til eierens hjemland, eller det kan være flagget til et annet land. Bekvemmelighetsflagg er en betegnelse på flaggstater som tillater registrering i sitt skipsregister av handelsfartøy som har eiere av en annen nasjonalitet^[12] og tiltrekker seg disse ved å tilby gunstige skatte- og avgiftsvilkår.

Gigantiske handelsskip som containerskip spiller meget viktige rolle i verdenshandelen , men også de har en begrenset levetid. Skroting og demontering av disse fartøyene (i overveiende grad med eiere i Eurpa, Kina og USA) i land som Bangladesh, India, eller Pakistan er preget av ugjennomsiktighet, menneskerettighetsbrudd, miljøforurensning og korrupsjon gjennom å utnytte et internasjonalt juridisk smutthull som bekvemmelighetsflagg gir.^[13] Eierne av skip under bekvemmelighetsflagg ikke bare utnytter skattefordeler, men utnytter den legitime bruken av alle tilgjengelige juridiske midler for å minimere ens økonomiske ansvar overfor sin nasjonale stat.^[14]