Hans Cappelen (1945–2025)

norsk jurist og heraldiker From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Hans Arne Kristian Torolf Cappelen (1945–2025) var en norsk jurist og heraldiker. Han var sin generasjons fremste fagmann i heraldikk i Norge.[3] Han var også interessert i genealogi og lokalhistorie. Han ble tidvis kalt Hans A.K.T. Cappelen for å skille ham fra andre med navnet Hans Cappelen.

Kjappe fakta Født, Død ...
Remove ads

Familie og yrke

Han vokste opp i Skien som sønn av sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen og ektefellen Gudrun Cappelen, født Knudsen. Han ble oppkalt etter de personene som hjalp faren til å flykte da han var blitt fengslet av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.

Cappelen var utdannet cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1973 og fikk bevilling som advokat i 1975. Etter dommerfullmektigpraksis i Nedre Telemark var han advokatfullmektig i Advokatfirmaet Wiersholm, Bachke & Helliesen i Oslo i perioden 1975–1978. Da opprettet han sin egen advokatpraksis i Oslo, men med deltidsansettelse som advokat i Byggherreforeningen. I 1990 opprettet han sammen med sin kone, advokat Annie Krefting, Advokatfirmaet Cappelen & Krefting DA i Oslo.[4]

Remove ads

Advokatvirksomhet

Cappelen spesialiserte seg som advokat på emnene bygge- og entrepriserett, konsulent- og anbudsrett, offentlige anskaffelser og leverandørforhold. I tillegg til prosedyre for domstolene, var han også oppmann i tvister, voldgiftsdommer og rettsmegler.

Han forfattet bøkene NS 3430 og byggherrene[5] og Byggherren og kontraktene[6], samt redigerte og var medforfatter til bøkene Oppføring av egen bolig (om bustadoppføringslova) og NS 8405 og byggherrene. Han var juridisk medarbeider i bladene Byggherren og Ditt Hus, og juridisk medarbeider i HolteProsjekts dataprogram Bygglex.[7] Cappelen avsluttet sin advokatvirksomhet og ble pensjonist på heltid fra 1. januar 2023.

Remove ads

Heraldikk, genealogi og lokalhistorie

Cappelen var ekspert på heraldikk.[8] Han ble engasjert i det lille heraldiske miljøet som ung student i 1960-årene, og ble etter hvert sin generasjons fremste fagmann i heraldikk i Norge.[3][9] Han var med å stifte Norsk Heraldisk Forening i 1969. Han var foreningens formann fra 1977 til 1990 og ble utnevnt til æresmedlem i 2005.[10][3] Han var styremedlem i det nordiske Heraldisk Selskap 1983–2009 og var en av tre norske medlemmer av L'Académie Internationale d'Héraldique.

Han skrev bøkene Norske slektsvåpen (1969), Norske kommunevåpen (1987) (i samarbeid med avdelingsarkivar Knut Johannessen)[11] og Fakta om flagget (1987) (i samarbeid med journalist Peter Beck).[12] I 1967 tilbrakte han et halvår i Sverige som amanuensis hos den svenske statsheraldikeren Gunnar Scheffer.

Han beskjeftiget seg også med genealogi og lokalhistorie og var blant annet medarbeider i bøkene Ætt og annet – jubileumsbok ved Grenland Ættehistorielags 30 års jubileum (Porsgrunn, 2003), 1932-2007 Glimt – Skien Historielag 75 år (Skien, 2007) samt i Skienspatrioter – med skjemt og alvor (Skien, 2001).

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads