Heinz Keßler

Heinz Keßler, også skrevet Heinz Kessler, (født 26. januar 1920 i Lauban i Schlesien i Tyskland, død 2. mai 2017) var general i Den tyske demokratiske republikks (DDR) væpnede styrker (NVA), forsvarsminister i DDR fra 1985 til 1989, medlem av Folkekammeret og medlem av politbyrået. Etter Tysklands gjenforening ble han dømt til syv og et halvt års fengsel for medansvar for drap på flyktende.

Heinz Keßler
Født		26. jan. 1920[1][2][3][4] Lubań[5][6]
Død		2. mai 2017[2][4] (97 år) Berlin
Beskjeftigelse		Politiker, militært personell, motstandskjemper
Embete		Medlem av DDRs Volkskammer (1950–1990) medlem av Berlins byparlament (1946–1949) Minister of National Defence (1985–1989)
Utdannet ved		Militærakademiet for generalstaben til de væpnede styrkene i USSR, K. E. Vorosjilova (1955–1956)
Parti		Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1946–)[6] Deutsche Kommunistische Partei (2009–)[6] Kommunistische Partei Deutschlands (1945–1946)[6] Die Linkspartei (–1990; avslutningsårsak: eksklusjon)
Nasjonalitet		Tyskland (1920–) Øst-Tyskland (1949–1990) Det tyske riket
Gravlagt		Friedhof Baumschulenweg
Medlem av		Nationalkomitee Freies Deutschland (1943–) Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland (1950–) Ministerrådet i DDR (1986-1989) Freie Deutsche Jugend (1946–)
Utmerkelser		24 oppføringer Oktoberrevolusjonsordenen (1976) Karl Marx-ordenen (1979) Banner der Arbeit 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1970) Scharnhorst-ordenen Den røde stjernes orden Medaljen for styrking av det væpnede brorskap Fritz-Heckert-Medaille Held der Arbeit Fedrelandets fortjenstorden i gull Kampforden „Für Verdienste um Volk und Vaterland“ Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen for 50-året for Sovjetunionens væpnede styrker Jubileumsmedaljen for 60-året for Sovjetunionens væpnede styrker Den røde fanes orden Kommandørkors av Republikken Polens fortjenstorden Odznaka Braterstwa Broni Medal Brotherhood in Arms NVAs fortjenestemedalje Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 (1985)[7] Fedrelandets fortjenstorden i sølv Patriotic Order of Merit (honor clasp)
Troskap
Våpenart		134. Infanterie-Division, Kasernierte Volkspolizei, Luftstreitkräfte der Nationalen Volksarmee
Militær grad		Armégeneral (3. desember 1985), generalmajor (1. oktober 1952), generalløytnant (1. oktober 1959), generaloberst (1. mars 1966)
Enhet		Nationale Volksarmee
Dømt for		Manndrap
Deltok i		Andre verdenskrig, Operasjon Barbarossa, Østfronten
Heinz Keßler på Commons

Heinz Keßler besøker troppene 1968

Liv og virke

Bakgrunn

Heinz Kessler vokste opp i en kommunistisk familie i Lauban, ble medlem av Kommunistische Partei Deutschlands' (KPD) barneorganisasjon som seksåring, og gikk senere i lære som motormekaniker.

Han tjenestegjorde i Wehrmacht fra 1940, før han deserterte til Sovjetunionen året etter.

Kommunistisk politiker

Da han kom tilbake til Tyskland i 1945 ble han aktiv i KPD i den sovjetiske okkupasjonsonen (SBZ). Da KPD og Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) i den sovjetiske sonen ble tvangssammenslått til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i 1946, ble han medlem av sentralkomitéen i partiet.

Han ble sjef for luftforsvaret i NVA i 1956, og ble viseforsvarsminister i 1957. I 1967 ble han sjef for hovedstaben (generalstaben) i NVA. Fra 1979 til 1985 var han øverste politiske offiser i NVA, og 3. desember 1985 ble han ny forsvarsminister etter at forgjengeren Heinz Hoffmann døde. Han ble medlem av politbyrået i 1986.

Etter Murens fall

Kort etter Tysklands gjenforening ble Kessler stilt for retten for drapene på flyktninger som forsøkte å unnslippe DDR mellom 1971 og 1989. 16. september 1993 ble han dømt for drap, til en fengselsstraff på syv og et halvt år.

Kessler klaget til Den europeiske menneskerettsdomstolen, og hevdet at hans handlinger var i overensstemmelse med DDRs lover. Menneskerettighetsdomstolen avslo klagen, og begrunnet det med at DDRs politikk var et brudd på menneskerettighetene.

Heinz Kessler sonet fengselsstraffen sin i fengselet i Berlin-Hakefelde fra 1993 til 1998, og ble løslatt etter nesten fem års soning.

Han ble ekskludert fra kommunistpartiet, som hadde blitt omdøpt til PDS, i 1990. I 2009 ble han medlem av det lille kommunistpartiet DKP.

Skrifter

• Für Frieden und Sozialismus. Band I. Militärverlag der Deutschen Demokratischen Republik, Berlin 1989. ISBN 3-327-00890-6.
• Für Frieden und Sozialismus. Band II. Militärverlag der Deutschen Demokratischen Republik, Berlin 1989, ISBN 3-327-00891-4.
• Die Sache aufgeben, heißt sich selbst aufzugeben, das geht nicht mit mir. Erklärungen im und zum politischen Prozess vor dem Berliner Landgericht. Runge-Verlag, Hamburg 1993, ISBN 3-929289-03-2.
• (mit Erich Selbmann und Knut Holm; herausgegeben von Gerhard Holtz-Baumert): Briefe aus Moabit. Spotless-Verlag, Hamburg 1993, ISBN 3-928999-28-1.
• Zur Sache und zur Person. Erinnerungen. edition ost, Berlin 1996, ISBN 3-929161-63-X.
• (mit Fritz Streletz): Die Verbrechen der NATO. Spotless-Verlag, Berlin 2000, ISBN 3-933544-29-7.
• Die letzten Tage der SED und der Deutschen Demokratischen Republik. (in: Unter Feuer. Die Konterrevolution in der DDR. Hannover 2009. ISBN 978-3-00-026316-3)
• (mit Fritz Streletz): Ohne die Mauer hätte es Krieg gegeben, edition ost, Berlin 2011, ISBN 3-360-01825-7.

Se også

• Liste over Tysklands forsvarsministre