Helmuth von Moltke (1800–1891)

Helmuth Karl Bernhard Graf von Moltke den eldre (født 26. oktober 1800 i Parchim, død 24. april 1891 i Berlin) var en tysk greve og generalfeltmarskalk. Han regnes som en av de mest begavede hærførere i det 19. århundre. Han kalles den eldre for å skille ham fra nevøen Helmuth Johannes Ludwig von Moltke.

Helmuth von Moltke
Født		26. okt. 1800[1][2][3][4] Parchim[5]
Død		24. apr. 1891[1][2][3][4] (90 år) Berlin[6]
Beskjeftigelse		Skribent, offiser, historiker, politiker
Embete		Medlem av Riksdagen i Det tyske keiserrike (1871–1891) medlem av Preußisches Herrenhaus (1872–) medlem av Det tyske tollparlamentet
Utdannet ved		Det prøyssiske krigsakademiet
Far		Friedrich Philipp Victor von Moltke
Søsken		Auguste Brist
Parti		Deutschkonservative Partei Konservative Partei
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen
Medlem av		Det prøyssiske vitenskapsakademiet Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser		13 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Den sorte ørns orden Æresborger av Berlin Æresborger av München Storkorset av Leopoldsordenen Pour le Mérite for vitenskap og kunst 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden Andreasordenen 2. klasse av Sankt Georgsordenen Storkors av Savoias militærorden Sankt Stefans orden Rettungsmedaille am Band
Våpenart		Den prøyssiske armé
Militær grad		General, generalfeltmarskalk (16. juni 1871)
Deltok i		Den fransk-tyske krig, Andre slesvigske krig, Den østerriksk-prøyssiske krig
Signatur
Helmuth von Moltke på Commons

Bakgrunn

Han var sønn av den danske generalløytnant Friedrich Philipp Victor von Moltke og tilhørte en av de eldste mecklenburgske uradelsslekter. Familien flyttet i 1805 til Holstein, men ble ruinert da både landeiendommene og boligen i Lübeck ble plyndret av franske styrker under Napoleonskrigene. Moltke vokste derfor opp i vanskelige kår og ble allerede som 11-åring sendt på kadettskole i København.

Militær karriere

Her fikk han sin første utdannelse som landkadett og ble dansk offiser i januar 1818. Han tjenestegjorde ved det kongelige hoff i København som sekondløytnant i infanteriet. Han forlot Danmark og trådte inn i det 8. prøyssiske infanteriregiment i 1822. Etter utdannelse ved Det prøyssiske krigsakademiet 1828-31 arbeidet han med topografiske emner og ble etter forfremmelse til premierløytnant tilknyttet generalstaben. I 1835 reiste han til Det osmanske riket og ble lagt merke til av sultan Mahmud II, som ba ham delta i arbeidet med å omorganisere den tyrkiske arméen.

Han gjorde flere merkbare endringer, ledet fortifikasjonsarbeider i Bulgaria og ved Dardanellene og fulgte den tyrkiske arméen på felttogene mot kurderne (1838) og egypterne (1839).

Tilbake i Preussen ble han i 1842 major, i 1851 oberst og i 1856 generalmajor. I oktober 1857 ble han generalstabssjef og 1859 generalløytnant. Han planla felttoget mot Danmark i 1864, samt krigen mot Østerrike i 1866. Moltke ledet de tyske styrkene under den fransk-prøyssiske krig 1870-1871, som førte til opprettelsen av en tysk nasjonalstat. Under krigen ble han opphøyet i grevestanden og utnevnt til generalfeltmarskalk den 16. juni 1871, da den seierrike arméen holdt sitt inntog i Berlin.

Politisk karriere

Fra 1867 representerte han det konservative parti i Det nordtyske forbunds riksdag og senere i keiserrikets riksdag. Fra 1881 var han såkalt Alterspräsident. Fra 1872 var han også medlem av Overhuset i Preussen.

I 1888 søkte han avskjed som generalstabssjef, og to år senere feiret han sin 90-årsdag med pomp og prakt.

Forfatterskap

Statue (i Parchim)

Moltke supplerte som yngre offiser sine inntekter med oversettelser og forfatterskap. Hans krigsberetninger kan stadig leses som litteratur.

Moltke skrev om militærstrategi under innflytelse av Carl von Clausewitz' verk «Vom Kriege». Hans oppfattelse var at det er viktig å holde flere valgmuligherer åpne, ettersom bare krigens begynnelse lar seg planlegge. I konsekvens av dette er det de militære lederes oppgave å forberede seg grundig på alle mulige hendelsesforløp. Hans tanker kan sammenfattes i den kjente setning «Ingen plan overlever første kontakt med fienden» og den mindre kjente «krig er et spørsmål om hensiktsmessighet».

Under tiårene nærmest etter Clausewitz død 1831 var andre militærteoretiske tenkere som Antoine-Henri Jomini gitt mer oppmerksomhet, og det var ikke minst ved Moltke som Clausewitz' tenkning intok den sentrale stilling i vesterlandets militærteoretiske tenkning som den har hatt siden Moltkes tid. På grunn av Preussens store krigsframganger vakte Moltke og hans prinsipper for krigføring stor interesse både i andre land og under lang tid etter hans død. Selv om Moltke forfattet en del bøker og andre skrifter torde imidlertid hans faktiske virksomhet snarere enn hans bøker å ha vært det som gav inspirasjon til andres militære tenkning. Han anses blant annet for å være det moderne militærbyråkratiets skaper, gjennom den sentrale rolle som den prøyssiske generalstaben og den militære planleggingen fikk i Preussens krig.

Verker

Første side Aus den Verordnungen für die höheren Truppenführer vom 24. Juni 1869

• Zwei Freunde (novelle), 1827.
• Briefe über die Zustände und Begebenheiten in der Türkei 1835–39. 1841 (utvalg i: Unter dem Halbmond).
  • Neuere Auswahl mit einer Einleitung von Max Horst: Briefe aus der Türkei, Albert Langen-Georg Müller Verlag, München 1938.
• Der russisch-türkische Feldzug 1828–29. 1845.
• Briefe aus Russland. Berlin, Paetel 1877.
• Wanderbuch: Handschriftl. Aufzeichnungen aus d. Reisetagebuch. Berlin, Paetel 1879.
• Geschichte des Deutsch-Französischen Krieges von 1870–71. 1891.
• Briefe an seine Braut und Frau. 1893.
• Gesammelte Schriften und Denkwürdigkeiten. 1899.
• Moltke. Aufzeichnungen, Briefe, Schriften, Reden. 1922.

Kuriosum

Moltkebreen på østkysten av Spitsbergen på Svalbard er oppkalt etter von Moltke.