Hexapoda

Hexapoder er en gruppe som omfatter insektene og deres nærmeste slektninger av små og unnselige jordbunnsdyr. De har alle seks bein i motsetning til alle andre leddyr som har flere bein. Hexapodene består av tre ordner av små, skjøre leddyr i tillegg til insektene. Det nøyaktige slektskapsforholdet mellom disse gruppene er ikke fullt ut klarlagt.^[2]

Hexapoder
Sølvkre
Nomenklatur
Hexapoda
Populærnavn
Hexapoder, seksfotinger
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Gruppe		Mandibeldyr
Økologi
Antall arter		anslag: 6-30 000 000 beskrevet: ca. 1 000 000[1] ca. 21 000 i Norge
Habitat		Terrestrisk og limnisk
Utbredelse		Hele jorden
Inndelt i
gjemtkjevinger (Entognatha) Insecta

Systematikk

Foruten insekter består hexapodene av spretthaler, proturer og tohaler. I en del systematiske arbeider er tohalene insektenes nærmeste slektninger og navnet «insekter» brukes da om hele Hexapoda.^[3] I andre analyser er de tre små ordnene samlet i en egen klasse gjemtkjevinger, med insektene i en annen klasse Insecta.^[4] Det finnes også en alternativ navnsetting, der Hexapodene er en klasse og deles i gjemtkjevinger (Entognatha) og Ectognatha («ytre kjever»). Ectognathene kalles da ekte insekter og er lik klasse Insecta slik den vanligvis blir forstått.^[5]

Bygning

Hexapodene er landlevende og stort sett små dyr, med lengden på voksne dyr fra 0,5 til 300 mm. Gassutveksling foregår via trakéer eller direkte over huden hos de aller minste artene. Bygningen avviker fra andre leddyr ved at kroppens segmenter er slått sammen til tre tydelige deler: Hodet, brystet og bakkroppen.^[6][7] Hodedelen består av et forsegment acron hvor øynene normalt sitter (fraværende i Protura og Diplura), som følges av seks segmenter med følgende vedheng:^[8]

Segment I. Ingen

Segment II. Antenner (følehorn), mangler hos Protura

Segment III. Labrum (overleppe)

Segment IV. Mandibler (knusekjever)

Segment V. Maxiller (tyggekjever)

Segment VI. Labium (underleppe)

Åpningen inn til svelget ligger mellom fjerde og femte segment. En utstikker fra segmentene foran munnen kalt Labrum ligger som et lokk over selve munnåpningen.^[9] Hos insektene er alle disse mundelene synlige fra utsiden, mens de hos entognatene ligger gjemt inne i hodekapselen. Tilsvarende hodevedheng finnes med litt annen fordeling hos myriapoder (tusenbein og skolopendere) og hos krepsdyr.^[10]