Hovdyr

Hovdyr (Perissodactyla) (eller upartåede hovdyr) er en gruppe med store pattedyr som kjennetegnes ved at de har et oddetall tær (en eller tre), i motsetning til partåede hovdyr. Hver tå slutter i en kort, bred negl, som kalles en hov. Gruppa består av 17 nålevende arter, hvorav sju hestedyr, fem neshorn og fem tapirer, og et ukjent antall utdødde slektninger.

Hovdyr
Nomenklatur
Perissodactyla Owen, 1848
Synonymi
Hippomorpha, Tapiromorpha, Ceratomorpha
Populærnavn
hovdyr[1] (upartåete, upartåete hovdyr)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Overorden		Laurasiatheria
Økologi
Antall arter		17
Habitat		terrestrisk
Utbredelse		alle kontinenter unntatt Antarktis
Inndelt i
Tapiromorpha neshorn tapirer Hippomorpha hester

Artene varierer mye i utseende. Hestedyra er de eneste som trår direkte i bakken med kun en hov på hver fot. Med unntak av avlede dverghestraser ligger kroppslengden på mellom 130 og 420 cm og vekten mellom 125 og 3500 kg. De fleste artene har en grå- eller brunaktig grunnfarge, men det finnes unntak. Unge tapirer har kamuflasjefarger.

Evolusjon

Zoologen Richard Owen oppdaget på 1800-tallet at disse dyrene er beslektet. Selv om de ulike artene har store forskjeller i kroppsbygningen, finnes det likheter i oppbygningen av ekstremitetene og tennene.

Perissodactyla er en svært gammel orden med pattedyr, som trolig oppsto for omkring 60 millioner år siden. Blant fossilene som er funnet er det oppdaget representative eksemplarer fra fem superfamilier, selv om forholdene dem i mellom ikke kan regnes som endelig avklart: Tapiroidea, Rhinocerotoidea, Chalicotheroidea (†), Equoidea og Brontotheroidea (†). Sistnevnte superfamilie kalles av og til også Titanotheriidae. Det er også oppdaget 14 forskjellige familier i tilknytning til de fem superfamiliene.

Perissodactyla nådde toppen av sin utbredelse under eocen. Av de 14 familiene var 10 utdødd mot slutten av oligocen. Chalicotheriidae overlevde lenge og døde ikke ut før i tidlig pleistocen for omtrent to millioner år siden. Nå er det bare tre familier igjen, nemlig Tapiridae (tapirer), Rhinocerotidae (neshorn) og Equidae (hester).^[2]

Systematikk

Etterkommere

Det forenkla etterkommertreet nedenfor er i henhold til Steiner og Ryder (2011).^[3]

Perissodactyla	Equidae  Tapiridae  Rhinocerotidae

Etterkommertreet nedenfor er i henhold til Holbrook, L.T. and J. LaPergola (2011)^[4]

Perissodactyla	Radinskya (†)  Tapiromorpha   Isectolophidae (†)  Ancylopoda   Lophiodontidae (†)  Chalicotheriidae (†)  Ceratomorpha   Tapiroidea   Helaletidae (†)  Tapiridae  Rhinocerotoidea   Amynodontidae (†)  Hyracodontidae (†)  Rhinocerotidae  Hippomorpha   Equoidea   Palaeotheriidae (†)  Equidae  Brontotheroiidea   Lambdotheriidae (†)  Brontotheriidae (†)

Forfedre

Kladogrammet nedenfor tar utgangspunkt i at hovdyr er søstergruppen til Ferae, en klade som består av de to ordnene rovpattedyr og skjelldyr.

Laurasiatheria	Eulipotyphla    Ferungulata       Pegasoferae     Chiroptera    Zooamata       Ferae     Carnivora  Pholidota  Perissodactyla        Cetartiodactyla     Tylopoda    Artiofabula     Suina        Cetruminantia     Ruminantia    Cetancodonta     Hippopotamidae  Cetacea

En studie fra 2011 finner imidlertid støtte (om enn ikke full) for et mer tradisjonelt syn, nemlig at Perissodactyla og Cetartiodactyla utgjør kladen Euungulata.^[5]

Laurasiatheria	Eulipotyphla (insektetere)    Scrotifera     Chiroptera (flaggermus)    Ferungulata       Ferae     Pholidotamorpha (skjelldyr)  Carnivoramorpha (rovpattedyr)    Euungulata     Perissodactyla (hovdyr)  Cetartiodactyla (hvaler og klovdyr)

Afrotheria	Perissodactyla    Paenungulata    Hyracoidea    Tethytheria    †Embrithopoda †Desmostylia Proboscidea Sirenia

Tærene til hovdyr ender i butte, omsluttende negler, fra høyre: Gris, tapir, neshorn og hest

Hover er laget av keratin, det samme som negler og klør. Alle hovdyr stammer fra arter med fem tær med klør.

Reduksjonen i antall tær og evolusjonen av hover skjedde flere ganger uavhengig. Hovdyrene (tapirer, neshorn og hester) har én eller tre tær, og utgjør en naturlig gruppe. Deres nærmeste slektninger er ikke nødvendigvis klovdyrene, slik man lenge forestilte seg, men muligens skjelldyr og rovpattedyr.^[6] Slektskapsforholdene er ikke klart kartlagt, og i noen moderne systematikker er hovdyr og klovdyr søstergrupper.^[7][8] Hovdyr (i betydningen hov- og klovdyr) er derfor ingen systematisk gruppe, selv om den i eldre systematikk hadde fått det vitenskapelige navnet Ungulata. Betegnelsen ungulate brukes en del på engelsk, men ikke på norsk. Klovdyrene selv ser også ut til å være en parafyletisk gruppe, ettersom hvalene ser ut til å være en del av denne gruppa.

Hos hovdyr er det den midterste tåen, opprinnelig den tredje tåen, som er fremtredende og bærer det meste av dyrets vekt.

Av og til har også elefantene blitt regnet til hovdyrene, men disse er ikke spesielt nært beslektet med verken klovdyr eller hovdyr.