Hugh Trevor-Roper

Hugh Redwald Trevor-Roper, baron Dacre av Glanton, (født 15. januar 1914 i Glanton i Northumberland i England, død 26. januar 2003 i Oxford) var en britisk historiker. Trevor-Roper var professor ved University of Oxford. Han spesialiserte seg på tidlig-moderne britisk historie og det nasjonalsosialistiske Tysklands historie.

Hugh Trevor-Roper
Født		15. jan. 1914[1][2][3][4] Glanton
Død		26. jan. 2003[1][2][3][4] (89 år) Oxford[5][6]
Beskjeftigelse		Politiker, moderne historiker, historiker, universitetslærer, journalist, essayist, offiser, etterretningsoffiser, kommentator
Embete		Medlem av Overhuset (1979–2003) Regius Professor of History (1957–1980)
Utdannet ved		Christ Church Charterhouse School Belhaven Hill School Merton College
Ektefelle		Lady Alexandra Haig (1954–)[7][8]
Far		Bertie William Edward Trevor-Roper[7][9]
Mor		Kathleen Elizabeth Davidson[9]
Søsken		Patrick Trevor-Roper[7]
Nasjonalitet		Storbritannia[6] Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Medlem av		Society of Antiquaries of London British Academy American Academy of Arts and Sciences Stubbs Society Royal Historical Society
Utmerkelser		Festskrift (1981) Fellow of the Society of Antiquaries Fellow of the British Academy Fellow of the Royal Historical Society
Hugh Trevor-Roper på Commons

Liv og gjerning

Trevor-Roper ble født i Glanton i Northumberland som sønn av en lege. Han ble utdannet i Oxford i klassisk og moderne historie. I 1940 fikk han publisert et verk om William Laud som utfordret de rådende oppfatninger av Laud.^{[trenger referanse]}

Under andre verdenskrig jobbet Trevor-Roper i Secret Intelligence Service, britisk etterretning, der han en tid arbeidet med å sikre radiokommunikasjonen, senere med å dekode meldinger fra den tyske kontraspionasjen, Abwehr.

Høsten 1945 da han oppholdt seg i det okkuperte Tyskland, fikk han i oppdrag å undersøke hva som hadde skjedd med Adolf Hitler i krigens sluttfase. Etterretningsrapporten ble til hans mest kjente bok, The Last Days of Hitler, der han beskrev Hitlers ti siste levedager.^[10] Sovjetiske myndigheter var vage i sine opplysninger om hva de hadde funnet i førerbunkeren i Berlin.^[11] Etter utgivelsen mottok Trevor-Roper drapstrusler fra Stern-banden, som mente Trevor-Roper la for mye vekt på Hitlers angivelige karisma, og dermed fritok det tyske folk for noe ansvar for jødeforfølgelsene.^[12] Det er vanskelig å skjønne at Trevor-Ropers bok kan leses slik. Den ender med en beskrivelse av Heinrich Himmlers selvmord, der Himmler beskrives som «en vandrende skygge som krampaktig rumsterte rundt det alteret han ikke lenger kunne betjene. Nå var guden selv [Hitler] omkommet; tempelet [Tyskland] fullstendig rasert; de troende spredt eller omvendt; og selvmordet til den landflyktige yppersteprest den naturlige slutten på et kapittel i historien - som hørtes som beretningen om en vill stamme og en primitiv overtro.»^[13]

Hovedtemaene i tidlig europeisk historie var for Trevor-Roper intellektuell vitalitet, religionsstrider og ulikheten mellom protestantiske og katolske stater, hvor de sistnevnte ble forbigått både økonomisk, politisk og konstitusjonelt.^{[trenger referanse]} Europeisk oversjøisk ekspansjon var en av flere konsekvenser av dette. Ekspansjon var et hovedelement i tidlig moderne europeisk historie. Her siktet han både til koloniene og den intellektuelle utviklingen som fulgte reformasjonen, nasjonalismen og opplysningsideene. I 1967 utga han et essay med en analyse av det han mente var det religiøse opphav til den ellers fornuftsbaserte opplysningstiden.^[14]

Hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet kalte han witch-craze («heksegalskap») og tolket dem som en forfølgelse av avvikere og syndebukker, foretatt av katolsk og protestantisk overklasse som konkurrerte om makten.^[15]

Trevor-Roper uttalte at historie må forstås som kunst og ikke som vitenskap, og at forestillingsevne er en historikers viktigste redskap.^[16] Historien var full av kontingens og fortellingen om fortiden var verken om vedvarende framgang eller om forfall, men utslag av hendelser og særlig av personer sine valg på gjeldende tid.^{[trenger referanse]} Selv om Trevor-Roper erkjente sosiale trender sin påvirkning på historien, var det individuelle handlinger som utgjorde forskjellen.^{[trenger referanse]}

Trevor-Roper foretrakk artikkelen fremfor boka som medium. I sine artikler om sosialhistorie i 1950- og 1960-årene var han under sterk påvirkning fra den franske «Annales-skolen», særlig Fernand Braudel, og gjorde mye for å introdusere Annales-skolen til den engelskspråklige verden.

Trevor-Roper fant i disputten mellom puritanere og arminiere den viktigste grunnen til den engelske borgerkrigen.^{[trenger referanse]} Uenigheten handler om saker som fri vilje kontra predestinasjon, om prekener og betydningen av sakramentene, senere handlet striden om den engelske kirke. Puritanerne ønsket ei desentralisert og mer likeverdig kirke med vekt på lekfolket, mens arminierene ønsket en ordnet kirke med et fast hierarki med biskoper øverst og vektlegging på guddommelig rett og frelse gjennom den frie viljen.

Som historiker i engelsk historie ble Trevor-Roper berømt for sine disputter med samtidige historikere som Lawrence Stone og Christopher Hill, der han angrep deres materialistiske forklaring på den engelske borgerkrigen. Trevor-Roper var uenig med kristensosialisten Richard Tawney, Hill og Stone, som la til grunn at britisk adel økonomisk tok seg opp i hundreåret før borgerkrigen. I deres øyne bidro dette til å utløse borgerkrigen i 1642. Trevor-Roper hevdet derimot at mens folk i embetsposisjon og sakførere ble rikere, opplevde lavadelen nedgang, og at dette bidro til borgerkrigen.^{[trenger referanse]} En tredje gruppe, J.H. Hexter og Geoffrey Elton, hevdet borgerkrigen ikke skyldtes noen av delene.

Trevor-Roper angrep historiefilosofer som Arnold J. Toynbee og marxisten E.H. Carr, samt kollegaen A.J.P. Taylor for deres oppfatninger om årsakene til andre verdenskrig.

I 1979 ble han adlet, og valgte tittelen baron Dacre av Glanton.^[17] Han døde i Oxford i 2003.

Verker på norsk av og om Trevor-Roper

• Hitlers siste dager, 1948 og 1966
• Om hekser og heksejakt, 1968
• Johan Scharffenberg: Folke Bernadotte og det svenske redningskorps 1945: Trevor-Ropers angrep på Bernadotte, 1958

Bibliografi

• Archbishop Laud, 1573-1645, 1940.
• The Last Days of Hitler, 1947.
• Historical Essays, 1957.
• The General Crisis of the Seventeenth Century
• «A.J.P. Taylor, Hitler and the War» side 86-96 fra Encounter, Volume 17, juli 1961.
• Blitzkrieg to Defeat: Hitler's War Directives, 1939-1945, 1965, 1964.
• The Rise of Christian Europe, 1965.
• Hitler's Place In History, 1965.
• The Crisis of the Seventeenth Century: Religion, the Reformation, and Social Change, and Other Essays, 1967. full text online
• The Age of Expansion, Europe and the World, 1559-1600, ed. Hugh Trevor-Roper, 1968.
• The Philby Affair : Espionage, Treason, And Secret Services, 1968.
• The Romantic Movement And The Study Of History: the John Coffin memorial lecture delivered before the University of London on 17 February 1969, 1969.
• The Plunder Of The Arts In The Seventeenth Century, 1970.
• Queen Elizabeth's First Historian: William Camden and the Beginning of English «Civil History», 1971.
• A Hidden Life: The Enigma of Sir Edmund Backhouse, 1976.
• Princes and Artists: Patronage and Ideology at Four Habsburg Courts, 1517-1633, 1976.
• History and Imagination: A Valedictory Lecture Delivered before the University of Oxford on 20 May 1980, 1980.
• Renaissance Essays, 1985.
• Catholics, Anglicans and Puritans: Seventeenth Century Essays, 1987.
• From Counter-Reformation to Glorious Revolution, 1992.
• Letters from Oxford: Hugh Trevor-Roper to Bernard Berenson. ed. Richard Davenport-Hines. L.: Weidenfeld & Nicolson, 2006 (ISBN 0-297-85084-9).