Den internasjonale arbeidsorganisasjonen

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) (engelsk: International Labour Organization) er et byrå i De forente nasjoner som jobber med arbeidssaker. Organisasjonen har hovedkvarter i Genève, Sveits. Den ble grunnlagt i 1919 gjennom Versaillestraktaten og var fram til slutten av andre verdenskrig del av Folkeforbundet. Den arbeider i dag etter Philadelphia-erklæringen, som ble vedtatt i 1944. I desember 1946 ble ILO den første av FNs særorganisasjoner.^[6]

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen
Org.form		Internationale Organisation
Stiftet		1919[1]
Land		Sveits
Hovedkontor		Genève[2]
Ideologi		Tripartisme, sosial dialog, sosial rettferdighet, anstendig arbeid
Utmerkelser		Nobels fredspris (1969)[3][4] Hans Böckler-prisen
Antall ansatte		3 500[5] (2023)
Flagg
Nettsted		ilo. (en, fr, es)
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen 46°13′46″N 6°08′03″Ø

Organisasjonen har 187 medlemsland. Målet er å «fremme sosial rettferdighet og internasjonalt anerkjente menneske- og arbeidsmarkedsrettigheter»..

Organisasjonen vant Nobels fredspris i 1969.

Generaldirektør

ILO har sekretariat i Genève, og ledes av en generaldirektør som velges for fem år av gangen. Den 25. mars 2022 ble Togos tidligere statsminister Gilbert Fossoun Houngbo valgt til ny generaldirektør i ILO.^[7][8] Hans forgjenger Guy Ryder ble valgt til ILOs øverste leder i oktober 2012, og gjenvalgt for en ny femårsperiode i november 2016.^[9][10] Ryder har blant annet bakgrunn fra internasjonalt fagforeningsarbeid.^[11][12]

Listen over ILOs generaldirektører siden etableringen i 1919 er som følger:^[13]

Navn	Statsborgerskap	Periode
Albert Thomas	Frankrike	1919–1932
Harold Butler	Storbritannia	1932–1938
John G. Winant	USA	1939–1941
Edward J. Phelan	Irland	1941–1948
David A. Morse	USA	1948–1970
Clarence Wilfred Jenks	Storbritannia	1970–1973
Francis Blanchard	Frankrike	1974–1989
Michel Hansenne	Belgia	1989–1999
Juan Somavía	Chile	1999–2012
Guy Ryder	Storbritannia	2012–2022
Gilbert Houngbo	Togo	2022–