Narkotika
juridisk terminologi From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Narkotika[b] er et juridisk fellesnavn for illegale rusmidler. Det defineres som ulovlige, rusgivende substanser. Hvilke rusmidler som kategoriseres under narkotikabegrepet og hvorvidt disse kan gi straffereaksjoner ved bruk og besittelse varierer mellom stater.[5][6]
.jpg)
Betegnelsen ble opprinnelig kun brukt om smertestillende og bedøvende midler, men i narkotikalovgivningen kom den til å omfatte alle forbudte rusmidler.[7][5] I denne utvidede betydningen viser betegnelsen til midler med svært ulik virkning, og anses derfor som upresist fra et farmakologisk synspunkt.[8] Populær bruk av betegnelsen påvirkes av, men sammenfaller ikke alltid med den juridiske betydningen.[7][9]
Det er en politisk uenighet om ansvaret for samfunnets reaksjon på befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk bør overføres fra justissektoren til helsevesenet.[10] Motstandere mener at straff har en preventiv effekt, og at narkotikabruk derfor er et strafferettslig problem.[11] Reformister ønsker å prioritere skadereduksjon og argumenterer for at avkriminalisering senker terskelen for at brukere av illegale rusmidler oppsøker hjelp, som resulterer i færre overdoser og rusmiddelrelaterte dødsfall.[12][13]
FNs høykommissær for menneskerettigheter oppgir at over 30 land og 50 jurisdiksjoner har avkriminalisert ulike former for narkotikabruk (per 2022), med mål om å sikre behandling og hjelp til personer med rusmiddelavhengighet og andre brukere av illegale rusmidler.[14] I juni 2023 konkluderte FN-eksperter med at krigen mot narkotika har vært feilslått, og oppfordret til at straff erstattes med hjelp internasjonalt.[15]
2.jpeg)
Remove ads
Historie og etymologi
Begrepet narkotika stammer fra det greske ordet narkotikos, som betyr «nummende» eller «bedøvende».[4] Opprinnelig ble ordet brukt om midler som kunne forårsake narkosis, som betyr «dyp søvn». I medisinsk sammenheng ble begrepet først brukt om opium, den tørkede plantesaften fra opiumsvalmuen (papaver somniferum).[5]
Den økende og skadelige bruk av opiater[c] fra siste halvdel av 1800-tallet førte til motreaksjoner i flere land, noe som resulterte i forbud og straff mot rekreasjonell rusmiddelbruk. Kun medisinsk bruk skulle være tillatt. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det innført narkotikalovgivning i mange land. Kokain ble inkludert i lovgivningen, til tross for at det ikke inngikk den opprinnelige medisinske definisjonen, da det – i likhet med opiater – ble et økende problem.[d] Gjennom 1900-tallet ble forbudet utvidet til de fleste rusmidler, med unntak av koffein og nikotin.[5] Enkelte land innførte forbud mot alkoholholdige drikkevarer i 1910- og 1920-årene,[18] men etanol ble kort tid senere legalisert og regulert.[e]
2.jpg)
Begrepet narkotika utviklet seg fra å referere til midler med en spesifikk virkning til å definere alle forbudte rusmidler.[8][5] Denne utvidet betydningen gjør at begrepet nå omfatter substanser med svært ulik virkning, og anses derfor som upresist fra et farmakologisk perspektiv.[7][9]
En liberalisering av narkotikapolitikken begynte i 1970-årene, og pågår fremdeles på 2000-tallet.[21][22] De mest omtalte eksemplene er Nederland, som avkriminaliserte cannabis i 1976,[23] og Portugal, som i 2001 ble det første europeiske landet til å avkriminalisere bruk og besittelse av alle rusmidler, samt tilby helsebehandling til personer med rusmiddelavhengighet, uten å ilegge dem straffereaksjoner.[24][25]
Remove ads
Lovgivning i Norge
Regulering av rusmidler
Hvilke rusmidler som er illegale i Norge, reguleres gjennom Legemiddelverkets narkotikaliste, som er angitt i narkotikaforskriften av 14. februar 2013.[26][27] Denne listen omfatter både tradisjonelle rusmidler og en rekke rusgivende legemidler.[6] Legemidlene er lovlige og anses ikke som narkotika dersom de brukes i medisinsk hensikt og er foreskrevet av en lege; de blir imidlertid ulovlige hvis de tas uten legeforeskrivelse.[5][28]
For nikotin og etanol gjelder en årsgrense på 18 år for kjøp. For alkoholholdige drikkevarer med 22–60 volumprosent etanol er aldersgrensen 20 år.[29] Hjemmebrent, samt drikkevarer med høyere enn 60 volumprosent etanol, er forbudt, og produksjon til eget bruk kan straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder.[30][31] Salg og produksjon av større mengder har en strafferamme på inntil seks år fengsel.[32]
I 2023 vedtok Stortinget å innføre en aldersgrense på 16 år for kjøp av energidrikker med koffeininnhold.[33] Forslaget ble begrunnet med hensyn til helse, særlig ungdoms høye inntak av koffein. Forbrukerrådet støttet tiltaket, mens Mattilsynet mente at en aldersgrense var for inngripende.[34] Per mars 2025 har loven ennå ikke trådt i kraft, men enkelte butikker har likevel innført egne aldersgrenser for salg av energidrikker.[35]
1913: Opiumsloven
Norge innførte sitt første forbudet mot rusmidler i 1913, da Stortinget vedtok opiumsloven, som regulerte inn- og utførsel av opium. Loven hadde liten praktisk betydning, ettersom både opiater og kokain allerede var underlagt reseptplikt i Norge. Den ble ansett som et uttrykk for internasjonal solidaritet med Haagkonvensjonen fra 1912 og inneholdt ingen straffebestemmelse.[36] Stortinget vedtok i 1928 en ny opiumslov, som innførte straffebestemmelser med bøter eller fengsel i inntil seks måneder for overtredelser.[37]
2021: Rusreformen
Rusreformen ble foreslått av Erna Solbergs regjering den 19. februar 2021.[10] Reformen innebar at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke lenger skulle være straffbart, mens narkotikasalg fremdeles ville være straffbart. Reformen foreslo dermed kun avkriminalisering av mindre mengder narkotika til personlig bruk.[38] Et mindretall på Stortinget (43,8 %) stemte for reformen, mens et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (56,2 %) stemte imot, og reformen ble ikke vedtatt.[39]
Til tross for at Stortinget ikke vedtok en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til eget bruk, var det bred enighet om at det var lite hensiktsmessig å straffe tungt rusmiddelavhengige for slike overtredelser. Som følge av dette utstedte riksadvokat Jørn Maurud våren 2022 nye retningslinjer for behandling av saker der personer med rusmiddelavhengighet har vært i besittelse av narkotika til eget bruk. Høyre-politiker og farmasøyt Sveinung Stensland beskrev retningslinjene som en «de facto avkriminalisering».[40]
I juni 2023 behandlet Stortinget et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om legalisering av cannabis. Forslaget fikk kun støtte fra Venstre, noe som betydde at et mindretall på 6,5 % stemte for, mens et flertall på 93,5 % stemte imot. Dermed forble cannabis klassifisert som narkotika under norsk lov.[41] I mars 2025 vedtok også partiet Rødt å åpne for legalisering av cannabis under sitt landsmøte.[42]
Remove ads
Se også
- Narkoman, nedsettende betegnelse
Fotnoter
Type nummerering
- Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2024 viser at 30 % av Norges befolkning i aldersgruppen 16–64 år har brukt cannabis noen gang; 35 % av menn og 24 % av kvinner.[1][2][3]
- Narkotika er flertallsformen; narkotikum er entallsformen. Begrepene har gresk opprinnelse.[4]
- Opiater er kjemisk nært beslektede forbindelser (opioider; sentraldempende midler) som finnes i, eller er syntetisert fra, morfinlignende plantealkaloider fra opiumsvalmuen.
- Kokain er et sentralstimulerende middel fremstilt fra kokaplanten (erythroxylon coca).[16] Det reduserer tretthet, øker følelsen av energi og gir oppstemthet.[17]
- Brennevinsforbudet i Norge varte fra 1916 til 1927 og ble opphevet etter en folkeavstemning året før.[19][20]
Remove ads
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads