Institutt for informatikk (UiO)

From Wikipedia, the free encyclopedia

Institutt for informatikk (UiO)map
Remove ads

Institutt for informatikk (Ifi) er Universitetet i Oslos enhet for studier innenfor informatikk. Instituttet ligger under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, og er det eldste og største instituttet for informatikk i Norge. Instituttet er i 2017 rangert som nummer 1 i Norge, 3 i Europa, og 12 i verden innen Computer Science and Engineering av ShanghaiRanking Global Ranking of World Universities[1]

Thumb
Ole-Johan Dahls hus, det nye informatikkbygget
Thumb
Det gamle informatikkbygget ligger som nabo til Ole-Johan Dahls hus.

Ole Christian Lingjærde har fra 2025 stillingen som instituttleder.[2] Blant de mest kjente forskerne ved instituttet finner vi Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl som fant opp objektorientert programmering og skapte programmeringsspråket Simula, hvilket ga dem informatikkens gjeveste forskerpris, nemlig Turingprisen i 2001.

Remove ads

Historie

Ifi ble opprettet i 1977, som en sammenslåing av avdeling D (avdeling for numerisk matematikk) ved Matematisk institutt og avdelingen for kybernetikk ved Fysisk institutt.

Informatikkens historie ved UiO strekker seg imidlertid lenger tilbake enn som så. I 1958 hadde universitetet fått sin store maskin «FREDERIC», og Harald Keilhau holdt programmeringskurs for de som trengte maskinen til forskningen sin. Også Ernst S. Selmer holdt foredrag om databehandling fra midten av femtitallet, og fra sekstitallet ble de første kompetansegivende kursene i programmering (basert på ALGOL og maskinkoding) gitt av John Midtdal. Da UiO fikk stormaskinen CDC 3300 i 1967 ble det mulig å lage et mer omfattende utdanningstilbud i databehandling.[3]

I 1968 ble Ole-Johan Dahl utnevnt til professor ved Matematisk institutt. Dahl utviklet ved inngangen til syttitallet en kurspakke i databehandling beregnet på lavere grad, og skrev blant annet lærebøker i syntaks og semantikk i programmeringsspråk og i algoritmer og datastrukturer. Dahl startet også et hovedfagsseminar som het formelle metoder, som utviklet seg til et kurs i programspesifikasjon og -verifikasjon. Kursene i databehandling på lavere grad var på denne tiden DB0 (grunnkurs i bruk av datamaskiner), DB2 (Maskinspråk og operativsystem), DB3 (Ikke-numeriske metoder), DB4 (filbehandling), DB10 (Programmeringsspråk) og DB11 (Automatteori). Grunnutdanningen i programmering var Fortran-basert (etter ønske fra fakultetet), og ble holdt av Arne Jonassen, den eneste som var ansatt i en ren undervisningsstilling i databehandling.[3]

Fra 1972 til 1973 var Donald Knuth et år ved UiO. Her skulle han egentlig skrive bind syv i bokserien sin The Art of Computer Programming, et bind som skulle handle om programmeringsspråk. Knuth var imidlertid bare ferdig med de to første bindene da han kom til Oslo, og brukte dermed året på tredje bind (ved siden av undervisning). Tredje bind i serien kom ut like etter at Knuth var tilbake ved Stanford i 1973. Knuths opphold i Oslo førte også til at mange fra UiO fikk muligheten til opphold ved Stanford.[3]

I 1975 ble det laget en utredning kalt «Gjøkungen». Utredningen ble laget på Avdeling D på Matematisk institutt, og i komiteen satt folk som Nico Norman, Rolf Nordhagen og Trygve Reenskaug. Gjøkungen så på disponeringen av ressursene innenfor numerisk analyse- og databehandlingstilbudet ved UiO, og anbefalte opprettelsen av et nytt institutt. Navnet på utredningen kom fra Arne Jonassen, som mente gruppen kunne «bli en gjøkunge på Matematisk institutt og spise resten av instituttet ut av redet».[4]

Den første tiden holdt det nystartede Institutt for informatikk til i Matematikkbygningen. Det var stor plassmangel, og kontorene var spredd rundt på mange forskjellige etasjer. Etter et par år flyttet Ifi til Fysikkbygningen. Plassproblemene vedvarte imidlertid, og det ble igangsatt en prosess for byggingen av et eget informatikkbygg. Sentral i denne prosessen var blant annet Lars Walløe, som fikk med seg rektor Bjarne Waaler og Gudmund Harlem i NTNF på planene om et nytt bygg i Gaustadbekkdalen. Bygget stod klart i 1988, og kom til å huse Ifi, Norsk Regnesentral og Universitetets senter for informasjonsteknologi.[3]

Plassmangel begynte på nytt å gjøre seg gjeldende på starten av 2000-tallet. I 2005 ble klarsignalet gitt til å bygge et nytt informatikkbygg, det såkalte «Ifi2». Da var Ifi spredd over flere lokasjoner i Gaustadbekkdalen utover Informatikkbygningen: Forskningsparken og veglaboratoriet huset et par forskningsgrupper hver. Det nye bygget Ole-Johan Dahls hus, oppkalt etter Norges første professor i informatikk, ble åpnet i 2011.[5]

Remove ads

Studier

Studieprogrammer

Du finner en oppdatert oversikt over studieprogrammene IFI tilbyr på instituttets nettside:

Studier - Institutt for informatikk

Studentforeninger

På instituttet finnes det et bredt utvalg av studentforeninger hvor studentene kan dyrke egne interesser sammen med medstudenter.

Forskning

Institutt for informatikk er organisert i fire forskningsseksjoner med ulike forskningsgrupper som favner en rekke fagretninger innen informatikk.

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads