Jørgen Randers

Jørgen Randers (født 22. mai 1945) er en norsk professor emeritus og tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI. Randers er sterkt engasjert i miljøspørsmål og forsket på miljøproblematikk i mer enn 50 år.

Jørgen Randers
Født		22. mai 1945[1][2] (80 år) Worcester
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, universitetslærer
Akademisk grad		Cand.real. (1968) ph.d. (1973)
Utdannet ved		MIT Sloan School of Management Massachusetts Institute of Technology Universitetet i Oslo
Far		Gunnar Randers
Nasjonalitet		Norge[1]
Medlem av		Romaklubben
Utmerkelser		Akademikerprisen (2009)
Arbeidssted		Norges handelshøyskole[1]
Fagfelt		Systemdynamikk, global oppvarming
Kjent for		Hvor går grensen?
Jørgen Randers på Commons

Liv og virke

Bakgrunn, utdannelse

Randers er cand.real. i faste stoffers fysikk fra Universitetet i Oslo (UiO) i 1968.^[3] I 1973 fullførte han doktorgraden (Ph.D.) i management ved Massachusetts Institute of Technology.^[4]

Karriere

I internasjonal sammenheng gjorde Jørgen Randers seg første gang bemerket i 1972, som medforfatter til boken Hvor går grensen? (engelsk tittel Limits to Growth). Randers bidro til boken i perioden ved MIT. Boken ble utgitt på 36 språk og trykket i 3-4 millioner eksemplarer (ulike tall oppgis, fra 3-4 millioner til 30 millioner).^{[note 1]}Rapporten påpekte problemene som ville følge av fortsatt fysisk vekst allerede før 2050, og ble begynnelsen på Randers engasjement for bærekraftig utvikling og miljøvern.^[5] Han har vært særlig opptatt av problemene med overbefolkning, spesielt i den tredje verden.^[6]

Etter å ha undervist på MIT i et år, returnerte Randers til Oslo, hvor han etablerte Gruppen for Ressursstudier (GRS) og ledet den til 1980. GRS var en fremtidsforskningsgruppe som laget systemdynamiske modeller av ulike sektorer i norsk økonomi.^[7]

I 1981 ble Randers valgt til rektor på Bedriftsøkonomisk Institutt (nå Handelshøyskolen BI), og i løpet av de neste 8 årene ledet han BIs omdanning til en stor forskningsbasert handelshøyskole, med en solid faglig stab. Han ble utnevnt til professor i dynamiske konsekvensanalyser i 1985.^[8]

Fra 1989 til 1994 arbeidet Randers fulltid i norsk næringsliv, som daglig leder, styreleder og konsulent i en rekke norske bedrifter. Gjennom en rekke styreverv i norske bedrifter fra 1983 til 2018 fikk han dyp forståelse for næringslivets rolle i et moderne sosialdemokratisk samfunn.^[9] Randers var blant annet styreleder i Den Norske Industribank A/S (nå del av Innovasjon Norge) og YaBank.^[10][11]

I 1994 flyttet Jørgen Randers til Genève i Sveits, til stillingen som nestleder i verdens største naturvernorganisasjon World Wide Fund for Nature (WWF) med rundt 3 000 ansatte. Han ble der i 5 år og gjennomførte en omfattende restrukturering av WWFs internasjonale organisering.^[12]

I 1999 returnerte Randers til BI og sitt professorat på deltid. Mesteparten av de påfølgende årene benyttet han på en rekke forskningsbaserte engasjement i inn- og utland.^[13] Han var sentral i Cambridge University’s Program for Sustainability Leadership, satt i miljøstyret til tre multinasjonale selskap (Dow, British Telecom og Astra Zeneca),^[13] og han var styreleder for flere nyetableringer i Norge, innen radio, forsikring, bank, IT og forlag.^[11][9]

I årene 2005-2006 ledet Randers det regjeringsoppnevnte Lavutslippsutvalget, som leverte sin rapport til Miljøverndepartementet i oktober 2006. Rapporten viste hvordan Norge kunne redusere sine klimagass-utslipp med to-tredjedeler innen 2050.^[14] I det påfølgende tiåret arbeidet Randers stadig mer fokusert på den globale klimautfordringen, med foredrag og rådgivning. Han søkte primært støtte for det han mente var den eneste og enkleste løsningen på klimaproblemet, nemlig en gradvis utfasing av verdens bruk av kull, olje og gass.^[15]

Han har utgitt et 20-talls bøker og skrevet ca. 100 vitenskapelige artikler.^[16] I 2012 utga han boken 2052 – A Global Forecast for the Next Forty Years, som en oppsummering av 40 år som akademiker, aktivist og næringslivsmann. Boken spådde at menneskeheten ikke ville møte klimautfordringen med tilstrekkelig styrke og slo ikke an i de mest liberale markedsøkonomiene. Men den ble en bestselger i Kina, Japan og Tyskland, med totalt 200 000 solgte eksemplarer på 13 språk, og ledet til at Randers etter 2012 ble engasjert i arbeidet med langsiktig økonomiske planlegging i Kina..^[17]

Randers har vært medlem av Arbeiderpartiet siden 1970-årene. Han betegner seg selv som «klimapessimist».^[18] Randers er fullt medlem av tankesmien Romaklubben og grunnleggende styreleder i The China Association for the Club of Rome.^[19]

Familie

Jørgen Randers er sønn av fysikeren Gunnar Randers og nevø av Arne Randers Heen.^[20][21] Han er gift med lege Marie Sager. De har et felles barn Engelke, født 1983.^[22]

Fotnoter

1. Anslag for hvor mange kopier ut språkversjoner av boken som ble utgitt spriker. Professor Randers oppgir selv flere millioner eksemplarer i e-post: «The Limits to Growth er ikke trykket i 9 millioner eksemplarer (selv om alle kilder sier det). Den ble trykket i 3-4 millioner eksemplarer, og du kan oppgi Dennis L. Meadows, personal communication, som kilde hvis du trenger det.» Artikkel i forskning.no 22. februar 2020 oppgir følgende: «Rapporten ble oversatt til 36 språk og trykket i ni millioner eksemplar.» I en artikkel i The Solutions Journal, «The History of The Limits to Growth», mars 2010, oppgis følgende: «Since its publication, some 30 million copies of the book in 30 languages have been purchased.»