Jacques de Molay

Jacques de Molay (født 1240-1250 i Molay^[4], død 11. mars 1314^{[1][5][6][7][8]} noen oppgir også 18. mars 1314^[9]) var en fransk lavadelig født i Burgund, og den 23. og offisielt siste Stormester av Tempelridderordenen; han er sannsynligvis den best kjente av tempelridderne ved siden av ordenens grunnlegger og første Stormester, Huguens de Payns. I forkant av at han ble valgt 20. april 1292 lovet han å reformere ordenen og tilpasse den til den daværende situasjon i Midtøsten. Imidlertid kom det til mange problemer, og det ble stilt spørsmål ved selve ordenens eksistensberettigelse. Molay mislyktes i å berge ordenen gjennom de inkvisisjonene som ble rettet mot den. Han ble brent levende på en øy i Seinen i Paris 11. mars 1314 etter en beslutning fra pavens legater etter å ha trukket tilbake alle sine tidligere tilståelser.^[8] Det sies også at han forbannet både paven og Filip IV (den smukke). Han sa at de kom til å følge etter ham før året var omme. Akkurat som Molay sa døde begge før året var slutt.

Jacques de Molay
Født		1240-1250[1] Molay[2]
Død		11. mars 1314[1] Paris[3]
Beskjeftigelse		Ridder
Embete		Grand Master of the Knights Templar (1292–1314)
Nasjonalitet		Det tysk-romerske rike
Våpenskjold
Jacques de Molay på Commons