Jesu brødre og søstre

Jesu brødre og søstre er omtalt i Det nye testamente.

Jesu bror Jakob den rettferdige, ikon fra Novgorod, 1500-tallet.

Bibelstedene

Markusevangeliet 6,3 navngir Jesu brødre: «Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses/Josef, Judas og Simon?»^[1] De er trolig listet etter alder. Katolikker har hevdet at «brødre» her betyr «søskenbarn», mens gresk-ortodoks tradisjon fremstiller dem som barn fra Josefs tidligere ekteskap.^[2]

Søstrene er omtalt, men ikke navngitt: «Og har vi ikke søstrene hans blant oss?» I Matteusevangeliet 13,55: «Er han ikke tømmermannens sønn? Og heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas? Og søstrene hans, bor de ikke her alle sammen?»^[3] De forskjellige er blitt søkt identifisert nærmere av teologer og kirkehistorikere, uten at dette alltid har lykkes.

Helsøsken, søskenbarn, stesøsken eller annen tilknytning til Jesus?

Katolikker og ortodokse har ment at ordene «bror» og «søster» ikke betyr det man i norsk dagligtale primært ville anta: Biologiske barn av felles foreldre. Østkirkene, både de ortodokse og de orientalske («pre-khalkedonske»), følger kirkehistorikeren Eusebius (230–340), og mener at dette var Josefs barn fra hans første ekteskap, selv om et slikt ekteskap ikke er omtalt noe sted i Bibelen. Den katolske kirke mener det var snakk om «søskenbarn». Protestantiske reformatorer som Martin Luther, Huldrych Zwingli, Jean Calvin og senere John Wesley støttet opp om Marias vedvarende jomfruelighet. Men i nyere protestantisme mener man at det dreide seg om biologiske søsken, Marias og Josefs felles barn. Denne forståelsen er den mest utbredte ved de lutherske teologiske læresteder i Norge.

Detaljer om de enkelte

Teologer og historikere har grunnet meget over de enkeltes nærmere identitet. De fire mannsnavnene går igjen andre steder i Det nye testamente, men ikke de fire navnene samlet, noen steder to, og en rekke steder enkeltvis. Noen steder er det åpenbart at det dreier seg om andre personer, men det er ikke alltid åpenbart, og en studie gir flere tenkelige konstellasjoner. Apokryfer fra den tidlige kristne tid inneholder også anførsler, både kristne og ikke-kristne kilder (Josefus, gnostiske kilder). Kirkefedre, prekener og legender har utviklet eller utbrodert ytterligere, noen ganger svært spekulativt.