Josef I av Det tysk-romerske rike

Josef I (født 26. juli 1678, død 17. april 1711) var keiser av det tysk-romerske rike i perioden 1705–1711, Ungarns og Böhmens konge, og erkehertug av Østerrike. Han var den eldste sønn av keiser Leopold I.

Josef I Konge av Tyskland og tysk-romersk keiser
Født		26. juli 1678[1][2][3][4] Wien
Død		17. apr. 1711[2][3][4][5] (32 år) Wien
Beskjeftigelse		Komponist, monark
Embete		Tysk-romersk keiser (1705–1711) kurfyrste Konge av Böhmen (1705–1711) konge av Ungarn (1705–1711)
Ektefelle		Wilhelmine Amalia av Brunswick-Lüneburg (1699–)[6]
Far		Leopold I av Det tysk-romerske rike[1]
Mor		Eleonore Magdalene von der Pfalz[1]
Søsken		7 oppføringer Karl VI av Det tysk-romerske rike Leopold Josef av Østerrike Maria Anna av Østerrike Maria Antonia av Østerrike Maria Teresia av Østerrike Maria Magdalena av Østerrike Maria Elisabeth av Østerrike
Barn		Maria Josepha av Østerrike Leopold Josef av Østerrike[7] Maria Amalia av Østerrike
Nasjonalitet		Habsburgmonarkiet
Gravlagt		Kapusinerkrypten
Utmerkelser		Ridder av Det gyldne skinns orden Det gyldne skinns orden
Regjeringstid		1705–1711
Forgjenger		Leopold I av Det tysk-romerske rike
Etterfølger		Karl VI av Det tysk-romerske rike
Signatur
Våpenskjold
Josef I av Det tysk-romerske rike på Commons

Keiser Josef ble født i Wien, og den strenge oppdragelsen han fikk av prins Dietrich Otto von Salm, gjorde ham til en dyktig lingvist. I 1687 ble han kronet til konge av Ungarn, og 6. januar 1699 mottok han Romerrikets krone. Keiseren giftet seg med Wilhelmine Amalie av Braunschweig-Lüneburg og fikk senere døtrene Maria Josepha og Maria Amalie med henne.

I hele keiserens regjeringstid pågikk den spanske arvefølgekrigen, hvor den østerrikske armé med hjelp fra sine engelske og hollandske allierte under ledelse av prins Eugen av Savoia seiret (seirene ved Oudenaarde i 1708 og Malplaquet i 1709).

Josef døde av kopper.