Joseph Bech

Joseph Bech (1887–1975) var en luxembourgsk politiker for det katolske Høyrepartiet og etterfølgeren Det kristelig-sosiale folkepartiet. Har var statsminister i Luxembourg i to perioder. Bech regnes sammen med Johan Willem Beyen og Paul-Henri Spaak som grunnleggerne for Romatraktaten.^[10]

Joseph Bech
Født		17. feb. 1887[1][2][3][4] Diekirch
Død		8. mars 1975[1][2][3][4] (88 år) Luxembourg by[5][2]
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, advokat
Embete		Luxembourgs statsminister (1926–1937) Luxembourgs statsminister (1953–1958) medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1959–1964) President of the Chamber of Deputies (1959–1964) minister for Justice (1923–1925)
Utdannet ved		Université de Fribourg
Barn		Charles Bech
Parti		Kristelig sosialt folkeparti
Nasjonalitet		Luxembourg
Medlem av		Deutsches Archäologisches Institut Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser		Storkors av Eikekroneordenen (1939)[6] Karlsprisen (1960)[7] Storkors av Adolf av Nassaus sivile og militære fortjenstorden (1929)[8] Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Storkors av Æreslegionen (1937)[9]
Joseph Bech på Commons

Bech (med stokk) under bisettelsen av Konrad Adenauer.

Liv og virke

Bech studerte rettsvitenskap ved Université de Fribourg i Sveits og i Paris. Etter å ha avlagt doktorgrad i 1912 begynte han å praktisere som advokat.^[11]

I 1914 ble Bech innvalgt i nasjonalforsamlingen og i 1921 ble han justis- og utdanningsminister. Han hadde sin første, elleve år lange, statsministerperiode fra 1926 til 1937.^[11] Deretter var han utenriksminister til 1953, inkludert en periode i eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Bech fungerte 1951–1953 også som forsvarsminister. I 1953 ble han på nytt statsminister, en post han denne gang besatte til 1958.^[11] Fra 1958 til 1959 var Bech igjen utenriksminister og samtidig også handelsminister. Fra 1959 til 1964 var han president i nasjonalforsamlingen.^[11]

Bech var aktiv deltager i prosessene som ledet til inngåelsen av forsvarssamarbeid i Vest-Europa og til tettere europeisk integrasjon. Han undertegnet avtalen om Benelux-samarbeidet på vegne av sitt land, likeså Atlanterhavspakten og Det europeiske kull- og stålfellesskap. Han deltok også i arbeidet som resulterte i Roma-traktaten.^[12][13] EU regner ham som en av sine grunnleggere.^[14]

Bech ble i 1960 tildelt Karlsprisen for fortjenester av Europa.^[15]