Kalender
hjelpemiddel til å holde orden på tiden gjennom et år From Wikipedia, the free encyclopedia
En kalender er et hjelpemiddel for å holde orden på tiden gjennom et solår/serie av solår eller måneår. Som et minimum viser en kalender vanligvis årets oppdeling i måneder og uker samt hvilken ukedag som faller på hver dato.
- Et år som følger etter et normalår (52 uker og én dag), begynner alltid én ukedag senere enn normalåret gjorde.
- Et år som følger etter et skuddår (52 uker og to dager), begynner alltid to ukedager senere enn skuddåret gjorde.
Etter at boktrykkerkunsten var blitt tatt i bruk, blir kalendere gjerne laget slik at ukedagene står fast og alle de 365/366 datoene flyttes slik at ukedag og dato sammenfaller riktig hvert år. Dermed trenger man en ny kalender hvert år. Før boktrykkerkunsten var blitt tatt i bruk, ble kalendere laget slik at alle datoene stod fast og bare de syv ukedagene trengte å bli flyttet så dato og ukedag kunne sammenfalle riktig hvert år. Den samme kalenderen kunne dermed brukes i mange år, men man trengte å vite søndagsbokstaven(e) for hvert år. Det går fint an å bruke en slik type kalender også idag.
Norge
I Norge brukes den gregorianske kalenderen. Ifølge denne kalenderen er det i dag tirsdag 25. mars 2025.
Det siste døgnet i den julianske kalenderen i Danmark og Norge var søndag 18. februar 1700. Den gregorianske kalenderen begynte i Danmark og Norge døgnet etter med mandag 1. mars 1700.
Noen typer kalendere
En astronomisk kalender er basert på nåværende observasjoner av himmelfenomener.[1] Eksempler på en slik kalender inkluderer den islamske religiøse kalenderen og den gamle jødiske kalenderen fra det Andre Tempelets tid.[2][3] Denne typen kalender kalles også en observasjonsbasert kalender.[4] Dens største fordel er dens ideelle og evige nøyaktighet. Imidlertid er en ulempe kompleksiteten i å forutsi bestemte datoer, da de avhenger av direkte observasjoner.
En aritmetisk kalender er bygget på et strengt sett med regler og beregninger.[5][6] Et eksempel på en slik kalender er den moderne jødiske kalenderen. Den kalles også en regelbasert kalender. Fordelen med en aritmetisk kalender er enkelheten i å beregne datoer.[7] Imidlertid er dens nøyaktighet ikke absolutt, og over tid kan den reduseres på grunn av endringer i jordens rotasjonshastighet. Dette begrenser dens nøyaktighet til noen tusen år.
En online-kalender er et digitalt verktøy for planlegging og organisering av tid.[8][9] Den lar brukere lage, redigere og administrere hendelser, møter og påminnelser fra enhver enhet koblet til internett. Ved hjelp av en online-kalender kan man:
- Se alle offentlige helligdager i Norge.
- Se de fleste jubileer (spesielle datoer som morsdagen).
- Se kalenderen for forskjellige år.
Hovedfunksjoner til online-kalendere:[10][11]
- Lage og administrere hendelser: legge til møter, oppgaver og påminnelser.
- Synkronisering mellom enheter: tilgang til timeplanen fra datamaskin, smarttelefon eller nettbrett.
- Deling: mulighet til å dele kalenderen med kolleger, venner eller familie.
- Automatiske varsler: påminnelser om kommende hendelser.
- Integrasjon med andre tjenester: støtte for arbeid med e-posttjenester, meldingsapper og prosjektstyringssystemer.
Se også
Eksterne lenker
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.