Kirkjubøur bispedømme

Kirkjubøur bispedømme var et katolsk bispedømme som omfattet Færøyene. Færøyene ble kristnet rundt år 1000 og lå først under Bjørgvin bispedømme. Bispestolen i Kirkjubøur ble kanskje opprettet rundt 1120.^[1][2]

Kirkjubøur bispedømme
Kirke		romersk-katolsk
Land:		Færøyene
Kirkeprovins		Nidaros
Bispesete		Kirkjubøur
Katedral		Ólavskirkjan
Areal		1399 km²
Innbyggere		ca. 4 000 (1327)
Opprettet		ca. 1120
Opphevet		1538

Kirkjubøur bispedømme var først, som resten av Norden, underordnet Hamburg-Bremen erkebispedømme, fra 1104 Lund erkebispedømme. I 1152 ble en egen norsk kirkeprovins opprettet, og Nidaros erkebispedømme ble metropolitanbispedømme for alle bispedømmene i Norge og i de norske skattlandene.^[1][2][3]

Det fantes ikke noe domkapittel i Kirkjubøur, noe som førte til strid mellom domkapitlene i Nidaros og Bjørgvin om hvem som hadde rett til å velge biskoper der. Nidaroskapitlets valgrett, som metropolitanbispedømme, ble stadfestet ved et forlik i 1297.^[1] Frem til 1400-tallet var biskopene stort sett nordmenn.^[1][2][4]

Bispedømmet hadde fast sete i Kirkjubøur fra biskop Orms tiltredelse i 1138. Katedralen var fra 1200-tallet Ólavskirkjan, selv om biskop Erlend startet byggingen av Magnuskatedralen.

Da reformasjonen ble gjennomført på Færøyene, ble bispedømmet først videreført innenfor den lutherske dansk-norske statskirken, men i 1557 omgjort til et prosti under Bjørgvin bispedømme (Bergen stift).

Katolisisme på Færøyene etter bispedømmets opphevelse

Med den siste katolske biskopens avgang i 1538 regnet den katolske kirken bispedømmet som opphevet. Færøyene ble deretter slått til det apostoliske vikariat i nord. Da det apostoliske prefektur Danmark ble utskilt fra vikariatet, ble også Færøyene og Grønland inkludert i prefekturet. Det apostoliske prefektur Danmark ble i 1892 opphøyet til apostolisk vikariat og i 1953 til København bispedømme. På Færøyene har det igjen vært en katolsk menighet siden 1931.

Biskoper

År	Navn[5]	Merknader
1047–1067	Bernhard Sakseren	Misjonerende biskop.
Sent 1000-tall	Ryngerus	Eller Ragnar. Misjonerende biskop.
ca. 1100–1137	Gudmund
1138–?	Orm	Første med sete i Kirkjubøur.
?–1157	Martin I
1158–1162	Vakant
1162–1174	Roe
?–1212	Svend
1213–1214	Olav
1215	Vakant
1216–1237	Serquirus	Eller Sverker.
?–1243	Bergsven
ca. 1245	Nikolaus	Tvilsom.
1246–1257	Peter
1258–1260/61	Vakant
1261/62–1268	Gaute
1269–1308	Erlend
1309–1312	Vakant
1313–1316	Lodin
1317–1319	Vakant
1320–?	Signar
?	Gevard
1343–1348	Håvard
1349	Vakant
1350–1359	Arne I
1359–1369	Arne II Svæla
?	Andreas	Valgt, men mulig ukonstituert.
?	Arnold	Tvilsom.
1381	Rikard
1385–?	William Northbrigg
?	Vigbold	Eller Vigbald.
1391	Philip Gudbrandsson	Valgt, men mulig ukonstituert.
1392	Halgeir	Mulig ukonstituert.
1408–1430	Jon I den tyske
1432–1434	Severinus
1434	Jon II den dominikanske
1434–?	Jon III høvdingen
1441/42–1451	Hemming
1452–1453	Vakant
1453–?	Jon IV
?	Martin II
?–1532	Kilianus
1532–1538	Ámundur Ólavsson
1540–1556	Jens Gregoriussen Riber	Luthersk, titulert superintendent.