Khiton

Khiton (gresk: χιτών, khitōn, et lånord fra semittisk *kittān (jfr hebraisk כֻּתֹּנֶת kuttṓnĕṯ), avledet av et ord for lin^[1][2]), også skrevet kiton og chiton, var et sylinderformet underplagg båret av begge kjønn i antikkens Hellas fra arkaisk tid (ca. 750-500 f.Kr.) til hellenistisk tid (323-30 f.Kr.).^[3] En khiton var som en tunika et sydd klesplagg - til forskjell fra peplos som bare var svøpt rundt kroppe og festet over skuldrene ved hjelp av nåler. Både khiton og peplos ble ofte båret med belte. Khiton ble også brukt under en himation, en klassisk gresk kappe av et firkantet tøystykke. I mangel av bevarte klesplagg fra antikken, er ettertidens kunnskap hentet fra kunst og litteratur.^[3]

Ung greker med kort khiton.		Vognkjøreren fra Delfi i stoffrik khiton av nyere, jonisk type.

Det var to typer khiton, den opprinnelige doriske og den seinere joniske. Den doriske varianten var uten ermer, bare sydd sammen over skuldrene, eventuelt festet med nåler eller knapper. Den joniske ble lagd av et mye større stykke stoff og festet med nåler, knapper eller sydd hele veien fra hals til håndledd, mens resten av det vide stoffet ble samlet med et belte omkring livet. Seint i arkaisk tid ble joniske khitoner mindre vanlig, særlig blant menn.^[4]