Knudåge Riisager

Knudåge Riisager (født 6. mars 1897 i Kunda, Estland, død 26. desember 1974 i København) var en dansk komponist.

Knudåge Riisager
Født		6. mars 1897[1][2][3][4] Kunda
Død		26. des. 1974[1][2][3][4] (77 år) København[5]
Beskjeftigelse		Komponist, musikkforsker, offentlig tjenesteperson
Utdannet ved		Københavns Universitet Skt. Jørgens Gymnasium
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark[6]
Utmerkelser		Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Dannebrogordenen
Knudåge Riisager på Commons

Knudåge Riisager ble født i Estland av danske foreldre, hans far var ingeniør Emil Riisager, og familien vendte tilbake til Danmark i 1900, da Knudåge var tre år. Han ble cand. polit. ved Københavns Universitet i 1921 og studerte samtidig komposisjon og musikkteori hos Otto Malling og Peder Gram samt fiolin hos Peder Møller. I mange år hadde han to sideløpende karrierer, som kontorsjef i sentraladministrasjonen frem til 1950 (fra 1939 i finansministeriet), og som komponist.

Etter studiene i København dro han i 1921-23 til Paris, for å fortsette komposisjonsstudiene hos Albert Roussel og Paul le Flem, og i 1932 studerte han i Leipzig hos Hermann Grabner. Under oppholdet i Paris stiftet han bekjentskap med gruppen Les Six, fransk neoklassisisme og med Stravinskijs musikk. Det er mulig at disse studier i utlandet medvirket til, at Riisager anses som den mest internasjonalt orienterte danske komponist i sin generasjon.

Knudåge Riisagers internasjonale berømmelse skyldes hovedsakelig hans ballettmusikk, først og fremst i samarbeid med Harald Lander. Det første verk han komponerte til Det Kongelige Teater, var musikken til balletten Benzin av Storm P., med iscenesettelse av Elna Ørnberg i 1930.

Knudåge Riisager var i tillegg en flittig kulturskribent: hans bibliografi omfatter om lag 400 titler spredt over seks årtier. I 1956-67 var han direktør for Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Hans komposisjoner oppbevares i Musik- og Teaterafdelingen på Det Kongelige Bibliotek.

Verk

• Balletmusik
  • Benzin op. 17 (1930)
  • Cocktails-Party op. 19 (1930) (ikke oppført)
  • Darduse op. 32 (1935/36)
  • Tolv med Posten op. 37 (1942)
  • Slaraffenland op. 33 (1936–40)
  • Qarrtsiluni op. 36 (1938–42)
  • Fugl Fønix (1944/45)
  • Etudes (1948), tatt opp i Danmarks kulturkanon^[7]
  • Månerenen op. 57 (1956)
  • Fruen fra havet op. 59 (1959)
  • Galla-Variationer (1966)
  • Ballet Royal (1967)
  • Svinedrengen (1968)
• Skuespilmusik
  • Niels Ebbesen (1945)
• Opera
  • Susanne op. 49 (1948)
• Orkestermusik
  • Erasmus Montanus op. 1 (1920)
  • Suite dionysiaque op. 6
  • Symfoni no. 1 op. 8 (1925)
  • Variationer over et tema af Mezangeau op. 12 (1926)
  • Symfoni no. 2 op. 14 (1927)
  • Fastelavn op. 20 (1929/30)
  • Concerto for trompet og strygere
• Revymusik
  • Paa Hodet, første PH-revy, musik til finalen (1929)