Kommunestyre- og fylkestingsvalg
valgordning i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
valgordning i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Kommunestyre- og fylkestingsvalg er allmenne valg til kommunestyrer og fylkesting i Norge. Slike politiske valg for alle med stemmerett blir avholdt en mandag (og eventuelt søndagen i forkant) i september hvert fjerde år. Samme dato(er) gjelder for alle kommuner og fylker. Før andre verdenskrig var det valg hvert tredje år.
.jpg)
Ved valget i 2011 var valgdagene 11. og 12. september 2011. Da ble det også gjennomført et prøveprosjekt med elektronisk stemmegivning (e-valg), et nytt valgadministrativt system i ti ulike kommuner, samt at rundt 20 kommuner fikk anledning til å la 16- og 17-åringer stemme.
Til forskjell fra stortingsvalg, har velgerne anledning til kumulasjon, det vil si gi kandidater på stemmeseddelen én personstemme ekstra. Dette gjøres ved å sette et kryss ved personens navn. Velgerne kan ved kommunestyrevalg også gi en personstemme til kandidater på andre valglister. Dette gjøres ved å føre disse kandidatnavnene opp på stemmeseddelen. Slike personstemmer kan gis til et antall kandidater som tilsvarer en fjerdedel av det antall medlemmer som skal velges til kommunestyret. Strykninger eller andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved valgoppgjøret.
Ved valgene til og med 1991 tiltrådte det nyvalgte kommunestyret og ordføreren ved årsskiftet etter valget. Ved revisjonen av kommuneloven i 1992[1] ble dette endret, slik at det nyvalgte kommunestyret møtes innen utgangen av oktober; både kommunestyret og eventuell ny ordfører trer i funksjon fra og med dette møtet. Hensikten var blant annet å fjerne den gamle praksis at det avtroppende kommunestyre vedtok budsjett for neste år.[2]
Til kommune- og fylkestingsvalget 2011 var det mulig for kommunene å gå til innkjøp av valgutstyr som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fordrer at samtlige valglokaler skal kunne brukes av alle velgere.[3] Forskjellen mellom tilgjengelig og universelt utformet, er at man med førstnevnte prinsipp kunne lage spesialløsninger for enkelte velgergrupper. Nå skal det – i størst mulig grad – legges til rette for at alle kan benytte det samme utstyret. Dette gjelder også ved fremtidige stortingsvalg.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
