Kommutator

En kommutator (fra latinsk commutare - bytte) er en strømvender. Den tjener til å bytte om tilledningene til en strømkrets, slik at strømmen blir snudd.

Kommutatorens virkemåte.

Kommutatoren blir normalt nyttet på likestrømmaskiner, der kommutatoren består av isolerte kobberlameller i en krans rundt akselen. Lamellene står hver for seg i forbindelse med visse punkter på en vikling i rotoren og kobles under rotasjonen inn i visse strømkretser via kullbørster. Nyttet i en mengde elektriske enheter og motorer f.eks i en generator/dynamo. På vekselstrømmaskiner blir det nyttet slepering, i stedet for kommutator.

Historikk

En universalmotor med synlig kommutator.

I juli 1832 konstruerer den franske instrumentmakeren Hippolyte Pixii (1808 – 1835) det første apparatet som genererte vekselspenning ved hjelp av roterende permanentmagneter. Etter ideer fra Ampère utviklet han samme år en komponent som kan snu strømmens retning for hver halve omdreining rotoren utfører. Dermed leverte apparatet ut likespenning. Komponenten som snudde spenningen er kjent som kommutatoren. Imidlertid er det skotten William Ritchie (1790 – 1837) som er kjent som oppfinneren av kommutatoren i 1832. Ritchie hevdet å ha funnet opp kommutatoren den samme sommeren som Pixii.

Se også

• Elektrisk motor

Kilder

• (no) «Kommutator» i Store norske leksikon