Kontonummer

Et kontonummer er et nummer som identifiserer en bankkonto. Kontonummer brukes blant annet ved transaksjoner i bank, girobetaling, nettbanktjenester og lignende.

Norge

Dagens norske kontonummersystem ble innført i 1967 for automatisk databehandling av sjekker og andre bilag. Den norske Bankforening og Sparebankforeningen i Norge innførte et ellevesifret nummer, der de fire første sifrene er bankens registernummer, de seks neste kontogruppe og kundenummer, og det siste et kontrollsiffer.^[1]

Sifrene i et kontonummer grupperes i tre grupper xxxx yy zzzzc, med en liten avstand mellom^[2] hver gruppe, der:

• xxxx er bankregisternummer og identifiserer både bank og avdeling/filial.
• yy er kontogruppe. Sifrene 00 benyttes for bankenes konti hos hverandre. Dette skyldes at transaksjoner til/fra slike konti inngår i en spesiell behandling i avregningssystemene.
  Tidligere var bankenes bruk av siffer for kontogrupper relativt standardisert, f.eks. ble 10 t.o.m. 19 brukt for lønnskonti (personers brukskonti). I dag er bruken i langt mindre grad standardisert, og noen banker benytter ikke disse to sifrene til å identifisere spesielle kontogrupper.
• zzzz er kundekontonummer («kundenummeret») og vil for mange filialers vedkommende være det eneste som skiller ulike kunders brukskonti.
  (For banker som ikke benytter kontogruppe vil kundenummeret være yyzzzz.)
• c er kontrollsiffer som utregnes på grunnlag av alle 10 foregående siffer.
  Beregningen foretas med modulo 11 med vekttall 5432765432.

Internasjonalt

IBAN-systemet er en ISO-standard^[3] for å identifisere bankkonti over landegrensene. Et IBAN-kontonummer består av en tobokstavskode for landet (ISO 3166-1 alfa-2) og en tosifret sjekksum fulgt av det nasjonale kontonummeret.

Se også

• Nummerkonto