Læreplaner i Norge

Læreplan for den norske grunnskolen og den videregående skole er en forskrift som danner et forpliktende grunnlag for læreplanene for fagene på de enkelte skolene i Norge. I forbindelse med innføringen Kunnskapsløftet 2020 ble det gradvis gjennom de tre skoleårene i perioden 2020–2023 innført nye læreplaner for de enkelte fagene som det undervises i det norske skoleverket.^[1]

Læreplanverkets bestanddeler

Læreplanverket består av overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen, fag- og timefordeling, utdanningsprogram og læreplaner for fag.^[2] Dette er forskrifter til opplæringsloven og skal styre innholdet i opplæringen.

• Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen omhandler overordnete mål for skolen, opplæringens verdigrunnlag og prinsipper for skolen og læring.^[3]
• Fag og timefordelingen: Den viser hvilke fag elevene skal ha og hvor mange timer de skal ha i de enkelte fagene.
• Utdanningsprogram gir en oversikt over tilbusstrukturen i yrkesfag og studieforberedende for videregående opplæring.^[2]
• Læreplaner for fag: Det er laget en læreplan for hvert enkelt fag i grunnopplæringen som omhandler kompetansemål for fagene.

Nytt med Kunnskapsløftet 2020 er et fokus på dybdelæring.^[2] Dybdelæring handler om mer enn faglig fordypning, men å forstå sammenhenger og anvende kunnskapen i nye situasjoner.^[4]

Et annet nytt aspekt er de tverrfaglige temaene som elevene skal jobbe med gjennom hele utdanningsløpet^[2]

• folkehelse og livsmestring
• demokrati og medborgerskap
• bærekraftig utvikling

Historikk

Høsten 2006 ble nye læreplaner innført i forbindelse med lanseringen av Kunnskapsløftet 2006. Læreplanverket fra 2006 ble erstattet av et nytt læreplanverk i forbindels med lanseringen av Kunnskapsløftet 2020.^[1] Utdanningsdirektoratet fornyet fremover mot 2020 alle læreplanene i skolen for å gjøre dem mer relevante for framtiden. De nye læreplanene ble tatt i bruk trinnvis fra skolestart i 2020 for videregående og niendeklasse. Resten av grunnskolen gikk rett over til de nye læreplanene.^[1]

Datasystemet Grep

Siden 2006 har Utdanningsdirektoratet lagret tilbudsstruktur, fagkoder og læreplaner elektronisk i et datasystem kalt Grep.^[5][6] Data fra Grep ble i starten lagret i dataformatet emnekart, senere gjort tilgjengelig via REST-API og RDF/SPARQL. Disse inneholder et stort antall relasjoner mellom ca. 594 LK06-læreplaner, 431 LK20-læreplaner, med deres kompetansemålsett og kompetansemål, og en mengde andre opplysninger av 44 forskjellige typer, som for eksempel fagkoder, eksamensform, timetall etc. Ettersom læreplanen er en forskrift, foreligger hvert fags læreplan bare i en målform/språk (bokmål/nynorsk eller nordsamisk), men flere av dem er omsatt til flere språkversjoner.

Grep-systemet har følgende formål^[6]:

1. Være én offisiell kilde for gjeldende tilbudsstruktur, kode- og læreplanverk for Kunnskapsløftet
2. Sikre at oppdateringer av informasjonselementene blir distribuert til alle systemer som anvender og presenterer informasjonen