Leksikon

Leksikon (fra gresk λεξικόν, ‘ordsamling’), flertall leksikon el. leksika, er oftest et større oppslagsverk med større eller mindre saksforklaringer. Historia naturalis (ca. 70 e.Kr.) av Plinius den eldre blir ofte regnet som det første leksikon. Et leksikon vil i dagligtale være det samme som en encyklopedi. Den franske filosofen og forfatteren Denis Diderot (1713–1784) var redaktør for verdens første moderne encyklopedi. Første bind av Encyclopédie ble utgitt i 1751 i samarbeid med Jean le Rond d'Alembert.

Brockhaus Konversations-Lexikon, 1902

Innen lingvistikk er «leksikon» et språks forråd av ordstammer og avledningsformer.

Typer leksikon

Illustreret norsk konversationsleksikon, 6 bd, 1907-1913

Det er mange ganger hensiktsmessig å skille mellom

• Konversasjonsleksikon med mange, tildels svært korte, artikler. Eksempler: Store norske leksikon og Caplex
• Dybdeleksika med lengre artikler om færre emner. Eksempler: Familieboka og PaxLeksikon
• Spesialleksika med artikler innen et avgrenset fagområde. Eksempel: Juridisk leksikon^[1], Medisinsk leksikon^[2]

De største norske leksika

Det ligger nasjonal prestisje i de riktig store leksika, men også stor økonomisk risiko og ikke alltid gevinst. Omfattende, nyskrevne norske leksika fra 10 bind og oppover, er blitt utgitt av Aschehoug (fra 1907) og Gyldendals (fra 1933). I 1975 gikk de sammen og grunnla Kunnskapsforlaget som idag utgir Store norske leksikon og andre oppslagsverk og ordbøker. Et spesielt verk er den nynorske Norsk allkunnebok fra 1948-1964. Før Aschehougs initiativ i 1907 var Salmonsens konversationsleksikon dominerende i det norske markedet, og Salmonsen fortsatte å konkurrere med Aschehoug i noen tiår.

Vanlige forkortelser gis i parenteser.

• Aschehougs konversasjonsleksikon (AKL)
  • 1. utgave med titelen Illustreret norsk konversationsleksikon (INK), 6 bind, 1907–1913
  • 2. utgave, 10 bind, 1920–1925, supplementsbind 1932 (tittelen Aschehougs konversationsleksikon)
  • 3. utgave, 15 bind, 1939–1951, supplementsbind 1952 (tittelen Aschehougs konversasjonsleksikon)
  • 4. utgave, 18 bind, 1954–1961
  • 5. utgave, 19 bind, 1968–1972, registerbind 1973; 3. opplag. 1974–75
    • Verden i dag. Samtidsleksikon, supplementsbind til Aschehougs konversasjonsleksikon og til Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1 bind, 1977; ny utgave 1983

• Gyldendals konversasjonsleksikon, 12 bind, 1933–34; 2. oppl. 1935
• Norsk Allkunnebok (NA), nynorsk, 10 bind, 1948–1964
• Gyldendals store konversasjonsleksikon (GSL)
  • 4 bind, 1959, supplementsbind 1966
  • 5 bind, 1965, supplementsbind 1972
  • 3. utgave, 5 bind, 1972
    • Verden i dag. Samtidsleksikon, supplementsbind til Aschehougs konversasjonsleksikon og til Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1 bind, 1977; ny utgave 1983
• Familieboka, Aschehoug
  • Familieboken. Verket om virkelighetens eventyr, 8 bind 1937–40
  • Familieboka. Verket om virkelighetens eventyr, 8 bind 2. utgave 1949–52
  • Familieboka. Fortidens verden og vår tids virkelighet, 10 bind, 1973–75
• Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon (AGL, SNL), Kunnskapsforlaget
  • 1. utgave, 12 bind, 1978–1981, supplementsbind 1984; 3. opplag 1981–1982; 5. opplag 1984
  • Vår samtid. Fra A til Å, tilleggsbind til Store norske leksikon, 1 bind, 1986
  • 2. utgave, 15 bind + supplementsbind, 1986–89; 3. opplag 1990; 5. opplag 1993
  • 3. utgave, 16 bind, 1995– , supplementsbind 1996; 2. opplag 1999
  • Store norske søkeindeks. Multimedia og tabeller, 1 CD-ROM, 1999
  • 4. utgave, 16 bind, 2005–2007
• Cappelens leksikon, 11 bind, 1983–87
• Hjemmets store leksikon (HSL), 30 bind, 1985–90 – også utgitt som Damms store leksikon i 15 bind.
  • Hele Norges leksikon, LibriArte forlag, 16 bind, 1997 – et forsøk på å selge et billigleksikon i form av et sort/hvitt-opptrykk i forminsket format på dårlig papir av Hjemmets store leksikon. Det 16. bindet var en ajourførende supplementsbind, som ble laget som følge av kritikk mot verket.

Andre norske alminnelige leksika

Cappelen har utgitt flere middelstore norske leksika (Fokus, Combi, Media) som er oversettelser eller bearbetninger av verker fra den svenske leksikografen Sven Lidman. Arbeidernes leksikon, som er verdens første marxistiske leksikon utenfor Sovjetunionen.

Navn	Redaktør	Utgave	Bind	Start	Slutt
Norsk Haandlexikon for almennyttige Kundskaber, 3 bind, 1879-1888, ved Johan Christian Johnsen	Chr. Johnsen		3	1879	1888
Norsk lomme-konversationslexikon. Paa grundlag af Kyrschners Taschen-Konversations-lexikon			1	1891	1891
Haandbog til Brug for alle. Kortfattet Konversationsleksikon, ved Chr. Johnsen, 1 bind, 1892, nye utgaver 1898, 1908	Chr. Johnsen		1
Praktisk illustreret konversationsleksikon. Haandbog for Hvermand, red. af Aug. Maurice Augustson, 1 bind, 1907	Aug. Maurice Augustson		1	1907	1907
Karl Meyers konversationsleksikon. Dansk-norsk haand-ordbog, 4 bind, 1920–1921			4	1920	1921
Opslagsboken : norsk konversationsleksikon, 1922 (bind 1: A–Bottomley)				1922	1922
Kringla heimsins. Norsk konversasjonsleksikon		Første utgave	6	1931	1934
		Andre utgave	8	1948	1954
		Illustrert årsbind		1956	1958
Arbeidernes Leksikon			6	1932	1936
		forkortet faksimileutgave	3	1974	1974
Nyco konversasjonsleksikon, 1 bind, 1935 (Nygaard & Co)			1	1935	1935
Cappelens leksikon, 1 bind, 1939, 1955, 1958, 1962 (De tre siste med verdensatlas)		CAP leksikon, Cappelen, 1 bind, 1978; ny utgave 1981, 1986 (Paperback av 1981 utgaven)
		Caplex. Cappelens ettbinds leksikon, 1 bind, 1990; 1994; 1997; 2002; 2004
NKS oppslagsbok. Praktisk arbeids- og konversasjonsleksikon for NKS-elever, 1 bind, 1946			1	1946	1956
Fakta. Norsk konversasjonsleksikon, 2 bind, 1947–1948			2	1947	1948
Gyldendals nye konversasjonsleksikon, 1 bind, 1948; (Annet opplag 1949) ny utgave 1954			1	1947	1948
Gyldendals Ett-binds Leksikon, 1958			1	1958	1958
Skattkista. Konversasjonsleksikon for skole og hjem		Første utgave	4	1951	1953
		Andre utgave	4	1959	1960
Fokus. Illustrert familieleksikon, 6 bind, 1958–1961, Aschehoug			6	1958	1961
Gyldendals ett-binds konversasjonsleksikon, 1 bind, 1967			1	1967	1967
Combi. Visuelt leksikon, Cappelen		6 bind, 1968–1970 (Bind 6 som konversasjonsleksikon)	6
		6 bind, 1974–1975 (Bind 6 som konversasjonsleksikon)	6
		6 bind, 1977. (Bind 6 som Cap-Leksikon)	6
Refleks, Cappelen, 4 bind, 1972			4	1972	1972
Tidens leksikon, 6 bind, 1975–1976			6	1975	1976
Media. Cappelens leksikon		7 bind, 1977–1979
		7 bind, 1980–1981
Pax Leksikon (PL), 6 bind, 1978–1981			6	1978	1981
Spektrum. Kunnskap med glede, Kunnskapsforlaget, 6 bind, 1979–1982			6	1979	1982
Hermes leksikon for skule og heim, 2 bind, 1979–1980			2	1979	1980
Kunnskapsforlagets ettbindsleksikon (KE), 1 bind, 1982		Aschehoug og Gyldendals ettbindsleksikon, 1 bind, 1985, 1990
		Bokklubbens trebindsleksikon, 3 bind, 1986
		Aschehoug og Gyldendals tobindsleksikon, 2 bind, 1990
		Bokklubbens tobinds leksikon, 2 bind, 1991
		Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon, 1 bind, 1994; 1997; 2001; 2004
Nynorsk leksikon, 2 bind, 1987			2	1987	1987
Aschehoug og Gyldendals lille norske leksikon, 1 bind, 1993, 1998, 2003
Faktum ettbindsleksikon, 1 bind, 1990			1	1990	1990
Studia. Moderne kunnskap for alle, 9 bind, 1996-1998			9	1996	1998
Wikipedia, 2001–; norsk 2002–; nynorsk 2004–

Danske alminnelige leksika

• Almennyttigt dansk Konversations-Lexikon over alt det Videværdigste i Naturen, Kunsten og Videnskaben, fra den ældste til den nyeste Tid, i alfabetisk Orden, efter Brochhaus's Tydske Original, nyeste Udgave. Med udførligere Behandling af de Nordiske Riger og med Afbenyttelse af de bedste Kilder i forskiellig Retning, 8 bind, 1849-1860
• Illustreret konversationsleksikon. En haandbog for alle, 9 bind, 1892-1900
• Salmonsens konversationsleksikon
  • 1. udgave, 19 bind, 1893-1911
  • 2. udgave, 26 bind, 1915-1930
• Store Nordiske Konversations-Leksikon. En nordisk encyklopædia med ca. 5000 kunstbilag og illustrationer, 26 bind, 1916-1924
• Lademanns leksikon (LL), 20 bind, 1970-1977
• Gyldendals tibinds leksikon, 10 bind, 1977
• Den store danske encyklopædi (DSE)

Spesialiserte leksika

Biografiske leksika

• Norsk biografisk leksikon (NBL)
  • 1. utg. 1921–1983. 19 bind
  • 2. utg. 1999–2005. 10 bind

• Norsk Forfatter-Lexikon av J.B. Halvorsen (1885–1908, 6 bind, bind 5 og 6 ble fullført av Halvdan Koht)

• Norsk kunstnerleksikon 1983–86. 4 bind

Lokalleksika

• Arendal byleksikon, 1998 – Friluftsforlaget, Arendal. ISBN 82-91495-08-4.
• Asker og Bærum leksikon, 2006 – Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen. ISBN 82-91649-10-3.
• Bergen byleksikon, 1994 (1. utgave) og 1999 (2. utgave – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-1036-0.)
• Drammen byleksikon, 1995/98 (1. utgave), 2004 (2. utgave) – Per Otto Borgen, Drammen. ISBN 82-91649-00-6.
• Fredrikstad byleksikon, 1986 – Fredriksstad Blads forlag, Fredrikstad. Internettutgave fra år 2000.
• Lier bygdeleksikon (1997)
• Oslo byleksikon, 1938 (1. utgave), 1966 (2. utgave), 1987 (3. utgave) og 2000 (4. utgave – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0815-3.)
• Ringerike by- og bygdeleksikon (2000) – Forlaget for by- og bygdehistorie, Drammen. ISBN 82-91649-06-5
• Trondheim byleksikon, 1996 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0642-8.
• Steinkjerleksikonet^[3]