Léo Delibes

Clément Philibert Léo Delibes, kjent som Léo Delibes, (født 21. februar 1836 i Saint-Germain-du-Val, Frankrike, død 16. januar 1891 i Paris) var en fransk komponist. Han skrev operaer, og er kjent for sin ballettmusikk.

Léo Delibes
Født		Clément Philibert Léo Delibes 21. feb. 1836[1][2][3][4] La Flèche[3]
Død		16. jan. 1891[1][2][4][5] (54 år) Paris[6][3]
Beskjeftigelse		Komponist, universitetslærer, organist
Utdannet ved		Conservatoire de Paris
Far		Philibert Delibes[7]
Mor		Clémence Batiste[7]
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Cimetière de Montmartre[8]
Medlem av		Académie des beaux-arts (1884–1891; erstatter: Victor Massé, erstattet av: Ernest Guiraud)
Utmerkelser		Offiser av Æreslegionen[9]
Signatur
Léo Delibes på Commons

Han debuterte som komponist som 19-åring med en operette. Hans mest berømte sceneverk er balletten Coppélia. Han skrev også operaen Lakmé med den kjente blomsterduetten.

Liv og virke

Leo Delibes ble født i St Germain-du-Val i Frankrike. Etter at faren døde i 1838 ble han undervist av sin mor og onkel, og lærte både å synge og å spille orgel. Han ble elev ved konservatoriet i Paris allerede som tolvåring, med Adolphe Adam som lærer, og vant konservatoriets førstepris to år senere. I 1853, da han var 17 år gammel, ble han organist i St. Pierre de Chaillot i Paris, og fikk samme år sin første profesjonelle stilling som akkompagnatør ved Théatre Lyrique. Arbeidet hans ved teateret bestod blant annet i å avlaste hoveddirigenten ved å være repetitør. Han hadde stillingen ved Theatre Lyrique i ti år. Selv om han fortsatte som organist frem til 1871, var han tydeligvis mer tiltrukket av teaterlivet.

Delibes første verk for scenen, Deux sous de charbon, hadde premiere i 1856, og denne var den første av hans mange operetter. I de neste 14 årene skrev han én operette i året. Det var den andre av disse, Deux vieilles grades, som først fikk oppmerksomheten fra teatergjengerne. Den ble en enorm suksess, hyllet for sin vittige presentasjon og dens velklingende melodier. I 1882 skrev Delibes en rekke pastisje melodier og danser til Victor Hugos Le Roi s'Amuse, samme skuespill som tidligere hadde inspirert Giuseppe Verdi til å skrive operaen Rigoletto.

Delibes ble kormester ved Operaen i Paris i 1864, en stilling som åpnet opp for mange nye muligheter og erfaringer. Hans siste operette, La source (1869), skrev han sammen med den ukjente komponisten Louis Minkus. Delibes bidrag overgikk tydelig hans kollegas, og befestet Delibes' ry som en av Paris' fremste teaterkomponister.

I 1870 lagde Delibes det mange mener er hans beste verk, balletten Coppelia. Den ble en umiddelbar sukséss, og har forblitt en av de mest populære klassiske ballettene gjennom alle tider.

Året etter sluttet Delibes i stillingen i operaen for å konsentrere seg om komposisjon.

I 1881 ble Delibes professor i komposisjon ved konservatoriet i Paris.

Operaen Lakmé

To år senere, inspirert av den østerlandske moten, skrev han sin mest kjente opera, Lakmé, som handler om en indisk prestinnes fortapte kjærlighet til en engelsk soldat. Den eksotiske og melodiske musikken – deriblant den populære Blomsterduetten sunget av Lakmé og hennes venn da de forbereder seg på å ta et bad – er fremstilt med en vellaget libretto, som sørget for en utmerket uroppførelse ved operaen. Operaen har stilistisk likhet med Carmen, av Delibes' landsmann Georges Bizet.

Blomsterduetten fra Lakmé

Operaen Kassya

Delibes siste verk var Kassya, som ble orkestrert av komponistvennen Jules Massenet etter Delibes' død.

Komponistens død

Delibes døde i 1891 i Paris. Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.

Verker

Balletter

La Source (1866), med Louis Minkus

Coppélia (1870)

Sylvia (1876)

Operaer

Le boeuf Apis (1865)

La cour du roi Pétaud (1869)

Le roi l’a dit (1873)

Jean de Nivelle (1880)

Lakmé (1883)

Kassya (1893, posthumt)

Operetter

Deux sous le charbon (1856)

L'omelette à la Follembuche (1859)

Melodier

Les filles de Cadix

Eglogue

Bonjour, Suzon!