Lewisit

Lewisit, diklor-2-klorvinylarsin, er en gift i gassform som brukes i kjemisk krigføring. Stoffet opptrer som en lysegul væske.

Lewisit
Systematisk navn
2-chloroethenyldichloroarsine
Identifikatorer
CAS-nummer		541-25-3
SMILES		Cl[As](Cl)\C=C\Cl
Kjemiske egenskaper
Formel		C2H2AsCl3
Molar masse		207.32 g/mol
Tetthet		1890 kg/m3
Smeltepunkt		−18 °C
Kokepunkt		190 °C
Damptrykk		0,35 mmHg (47 Pa)
Farer
Hovedfarer		Svært giftig i gassform
NFPA-H		4
NFPA-F		1
NFPA-R		1

Lewisit er også betegnelsen på et mineral med formelen (CaSb3+)2(Sb5+Ti4+Fe3+)2O6(OH).

Verdens største lager av lewisit i dag er på 6000 tonn og finnes i byen Kambarka i republikken Udmurtien i Russland. Etter den andre verdenskrig er det beregnet at de allierte har dumpet rundt 300 000 tonn lewisit i havet.

Navnet kommer fra den amerikanske kjemikeren og soldaten W. Lee Lewis (1878–1943). I 1918 fant han forskningsoppgaven til Julius Arthur Nieuwland ved Maloney Hall, et kjemisk laboratorium ved The Catholic University of America i Washington D.C. hvor Nieuwland beskrev syntesen ved å la arsenikktriklorid reagere med acetylen i nærvær av en aluminiumkloridkatalysator.^[1]

Det ble utviklet som et hemmelig våpen ved Nilo Park i Ohio. Det ble ikke brukt under første verdenskrig, men ble eksperimentert med på 1920-tallet som «Dødens dugg».^[2]

Lewisit virker hud- og vevskadende og er på grunn av sitt arsenikkinnhold, allmengiftig. Som motgift brukes dimercaprol («British Anti Lewisite» BAL).