Louis Napoléon Bonaparte

Louis Napoléon Bonaparte, noen ganger omtalt som Napoléon IV, (1856–1879) var sønnen til Napoléon III og Eugénie av Frankrike. Han var kronprins da hans far var keiser.

Louis Napoléon Bonaparte
Født		16. mars 1856[1][2][3][4] Paris (Det andre franske keiserdømme)
Død		1. juni 1879[1][2][3][4] (23 år) Ulundi (Zuluriket, kildekvalitet: nær)
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Royal Military Academy Woolwich King's College
Far		Napoleon III av Frankrike
Mor		Eugénie de Montijo
Søsken		Eugène Bure (familierelasjon: halvbror) Alexandre Bure (familierelasjon: halvbror)
Nasjonalitet		Den tredje franske republikk (1870–) Det andre franske keiserdømme (–1870)
Gravlagt		Tomb of Napoleon Prince Imperial
Utmerkelser		Ridder av Det gyldne skinns orden (1856)[5] Parrain de promotion de l'École spéciale militaire de Saint-Cyr Andreasordenen Serafimerordenen Storkors av Den nederlandske løves orden (1865)[6]
Våpenskjold
Louis Napoléon Bonaparte på Commons

Han ble elev ved krigsskolen i Woolwich, men han synes ikke å vært spesielt dyktig i krigføring.^{[trenger referanse]} Etter farens død i 1873 ble han bonapartistenes tronpretendent.

Han foretok i den senere del av sitt liv flere reiser til Sveits, Italia, Danmark, Sverige og Norge.^{[trenger referanse]} Han begav seg i februar 1879 til Sør-Afrika og kjempet på britenes side i zulukrigen. Han ble drept på et rekognoseringsoppdrag nær Ulundi. Han er begravet i Farnborough.