Mårfamilien

familie av mårlignende rovpattedyr From Wikipedia, the free encyclopedia

Mårfamilien
Remove ads

Mårfamilien (Mustelidae) er den mest tallrike og mangfoldige familien blant rovpattedyrene (Carnivora). Familien, som inngår i gruppen mårlignende rovpattedyr (Musteloidea), består av nærmere seksti arter. Tidligere regnet man også stinkdyrene (Mephitidae) til denne familien, men disse er nå skilt ut i sin egen familie. Mårdyrenes nærmeste nålevende slektninger er halvbjørnene (Procyonidae), som trolig utgjør søstergruppen.

Kjappe fakta Rike, Rekke ...
Remove ads

Taksonomi

Thumb
Snømus (Mustela nivalis) er det minste mårdyret og har hvit vinterpels
Thumb
Røyskatt (Mustela erminea) er typearten for mårfamilien

Analyser av mårfamilien indikerer, at det biologiske mangfoldet i gruppen oppsto i Eurasia, fra hvor arter senere koloniserte Afrika og Nord-Amerika (senere også Sør-Amerika) ved flere anledninger.[2] Familien er nærmest beslektet med halvbjørner, som de trolig delte forfedre med for omkring 29 (27,5–31) millioner år siden.[2]

Remove ads

Biologi

Thumb
Kjempeoter (Pteronura brasiliensis) blir lengst blant mårdyrene
Thumb
Havoter (Enhydra lutris) blir tyngst blant mårdyrene

Mårdyrene finnes naturlig på alle kontinenter, unntatt i Antarktis og deler av Oseania (Australia). I Norge finnes åtte arter, hvorav sju naturlig og en som utilsiktet har blitt utsatt her. De sju naturlige artene er røyskatt, snømus, ilder, mår, jerv, grevling og oter.[3] Arten som utilsiktet ble utsatt her er mink, som naturlig hører hjemme i Nord-Amerika. Minken ble opprinnelig innført hit for pelsdyrfarming.[3]

Mårdyr er langstrakte og slanke med korte, men kraftfulle lemmer. Labbene er relativt store og utstyrt med kraftige klør, og noen arter har også svømmehud mellom tærne. Grevlinger og jerv har en litt mer kompakt kroppsbygning enn de andre artene. Alle har glansfulle dekkhår, som varierer i utfarging med arten. Hårstrukturen er relativt lik mellom artene, men de akvatiske og semi-akvatiske artene har tettest pels, spesielt på høye breddegrader. På høye breddegrader utvikler imidlertid også de terrestriske artene tett, isolerende underull i vinterhalvåret, og noen får også hvit vinterpels.

Flesteparten av artene er terrestriske, men otere har limnisk eller marin tilpasning og tilbringer gjerne mye av tiden i nær tilknytning til vann. Marine arter trenger imidlertid tilgang på ferskvann for å rense pelsen for salt. Noen arter har lett vintersøvn, som for eksempel noen grevlinger.

Størrelsen varierer mye mellom artene. Snømusa er minst og veier typisk cirka 20–100 gram på våre breddegrader. Den er faktisk verdens minste rovpattedyr. Havoteren (Enhydra lutris) blir tyngst blant mårdyrene og veier normalt 14–45 kg. Lengst blir imidlertid kjempeoteren (Pteronura brasiliensis), der kroppen kan bli opp mot 1,7 m lang og halen cirka 70 cm.

Mårdyr har såkalt embryonisk diapause. Hunnen kan altså pare seg, men utsette at embryoet utvikles til et foster, for eksempel til forholdene (tilgang på føde, klimaforhold og lignende) er ideelle for gjennomføre graviditeten. Den embryoniske diapausen kan således variere.

Utbredelsen er tilnærmet kosmopolitisk, unntatt i Antarktis og Australia. Den finnes heller ikke på Madagaskar og oseaniske øyer, men har blitt introdusert til New Zealand.

Remove ads

Fylogeni

Aner

En studie fra 2011 antyder at halvbjørnfamilien (Procyonidae) og mårfamilien (Mustelidae) skilte lag for cirka 27,6 millioner år siden, og at de tidligste mustelidene (kronegruppen) oppsto for omkring 24 millioner år siden.[4]

Fylogenien under viser gruppens nærmeste slektninger og er i henhold til Wesley-Hunt og Flynn (2005)[5]

   Arctoidea   
   

Hemicyonidae†

Ursidae
Pinnipedia

Enaliarctidae†
   

Phocidae
   

Otariidae

Odobenidae





   Musteloidea   
   

Ailuridae
   

Mephitidae
   

Procyonidae

Mustelidae







Underfamilier

Nyere genetisk forskning antyder at mårfamilien bør deles inn i åtte underfamilier,[2][4] men forholdet mellom gruppene har ikke avklart. Det var tidlig enighet om at Taxidiinae var den første linjen som splittet fra hovedlinjen.[4] Likeledes synes det å være enighet om at Lutrinae og Mustelinae er søstergrupper.[4] I tillegg er delgruppen Galictinae nylig byttet ut med Ictonychinae, og Martinae med Guloninae.[6]

   Mustelidae   






 Lutrinae

 Mustelinae

 (Galictinae) Ictonychinae

 Helictidinae

 

 (Martinae) Guloninae

 Melinae

 Mellivorinae

 Taxidiinae



Inndeling

Inndelingen følger i hovedsak Sato et al. (2004)[7], Fulton & Strobeck (2006)[8] og Law, Slater & Mehta (2018)[6]. Norske navn på artene er nødvendigvis ikke offisielle, siden ikke alle arter er navngitt på norsk.

Treliste
Remove ads

Se også

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads