Maine
delstat i USA From Wikipedia, the free encyclopedia
«Maine» har flere betydninger.
Maine er en amerikansk delstat. Den ligger på østkysten og var opprinnelig en del av Massachusetts; de to statene ble delt i 1820. Maine anses likevel for å være en del New England-området på østkysten, men var altså ikke en av de 13 koloniene. Den grenser mot delstaten New Hampshire i vest, Canada i nordvest, nord og øst, og mot Atlanterhavet i sørøst. Den har fått tilnavnet «The Pine Tree State». Over 98 % av befolkningen i Maine er hvite.
Hovedstaden i Maine er Augusta.
Ved europeernes ankomst til USA besto urbefokningen i dagens Maine av algonkinsktalende abanakifolk.[1]
Den første europeiske bosettingen i det som nå er Maine ble opprettet i 1604 på Saint Croix Island av Pierre Dugua, Sieur de Mons og inkluderte den kjente oppdagelsesreiseren Samuel de Champlain . De led imidlertid av kulde og mangel på mat og vann og i 1605 flyttet de gjenlevende til sørspissen av Nova Scotia.[2] Franskmennene kalte hele området, inkludert det som nå er Maine, for Acadia.
Den første engelske bosettingen ble etablert ved munningen av Kennebec elva i 1607 av George Popham og Raleigh Gilbert som tilhørte Plymouth Company. Popham som fikk kolonien oppkalt etter seg døde imidlertid i 1608 og Gilbert returnerte til England samme år.[3]
I 1613 forsøkte to franske jesuitter fra Port-Royal på Nova Scotia å etablere kolonien St. Sauveur på Mount Desert Island, men kolonien ble ødelagt av engelskmenn fra Jamestown noen uker senere. Det samme året ble Pentagouet (nåværende Castine) etablert[4] som en handelspost av Claude de La Tour.[5] I 1625 ble et fort oppført for å beskytte stedet, det gikk tapt til engelskmennene i 1626, men ble gjenvunnet av franskmennene i 1635.[6]
De vestlige kystområdene i Maine ble provinsen Maine i 1622 med Ferdinando Gorges som var bosatt i England som eier av landpatentet.[7]
Føderal politikk
På 1930-tallet var Maine en av svært få stater som forble republikansk. I presidentvalget i 1936 vant Franklin D. Roosevelt alle stater bortsett fra Maine og Vermont.[8] I 1968 ble Hubert Humphrey den andre demokraten på 50 år til å vinne Maine[9], takket være sin visepresidentkandidat Edmund Muskie, som var senator fra Maine.[10] Staten stemte imidlertid republikansk ved alle presidentvalgene på 1970- og 1980-tallet.
Etter dette har demokratene hatt fremgang ved presidentvalgene og ved de syv siste presidentvalgene har den demokratiske kandidaten fått flertall, Bill Clinton i 1992 og 1996), Al Gore i 2000, John Kerry i 2004 og Barack Obama i 2008 og 2012.[11] Ross Perot gjorde det spesielt sterkt i Maine da han stilte til valg i 1992[12] og 1996. Hillary Clinton tok en knepen 46-43 seier i 2016, men Donald Trump vant det 2. kongressdistriktet og således 1 valgmannsstemme; Maine og Nebraska deler ut 1 valgmannsstemme til vinneren av de respektive kongressdistrikt, med de to siste valgmannsstemmene til vinneren av hele staten.
I Senatet er Maine representert av republikaneren Susan Collins og den uavhengige tidligere guvernøren Angus King.
Fra 3. januar 2019 er Maine representert i Representantenes hus av Chellie Pingree (D) [13] og Jared Golden (D).
Delstatspolitikk
Et særtrekk ved delstatspolitikken i Maine er at alle medlemmer av delstatsregjeringen velges av delstatsforsamlingen, helt uten påvirkning fra guvernøren. Demokratene har stort sett hatt et flertall de siste årene, men langt fra alltid. Guvernøren fra 2011 til 2019 var den kontroversielle republikaneren Paul LePage, som av mange ble ansett for å ha en krass lederstil og hans tidlige støtte til Donald Trumps kandidatur vakte lite forundring. Guvernøren fra 1.1. 2019 er tidligere justisminister Janet Mills (D). Maine har ingen viseguvernør, men lederen av delstatssenatet rykker opp dersom guvernøren av en eller annen grunn ikke kan fungere.
Maine er og består av 16 fylker (counties):
United States Census Bureau anslår befolkningstallet den 1. juli 2011 i Maine til å være 1 328 188, en nedgang på 0,01 % fra folketellingen i 2010.[14]
| Befolkningsutviklingen i Maine 1790–2023 | ||||
|---|---|---|---|---|
| År | Folkemengde | %± | ||
| 1790 | 96 540 | - % | ||
| 1800 | 151 719 | 57,2% | ||
| 1810 | 228 705 | 50,7% | ||
| 1820 | 298 335 | 30,4% | ||
| 1830 | 399 455 | 33,9% | ||
| 1840 | 501 793 | 25,6% | ||
| 1850 | 583 169 | 16,2% | ||
| 1860 | 628 279 | 7,7% | ||
| 1870 | 626 915 | −0,2% | ||
| 1880 | 648 936 | 3,5% | ||
| 1890 | 661 086 | 1,9% | ||
| 1900 | 694 466 | 5,0% | ||
| 1910 | 742 371 | 6,9% | ||
| 1920 | 768 014 | 3,5% | ||
| 1930 | 797 423 | 3,8% | ||
| 1940 | 847 226 | 6,2% | ||
| 1950 | 913 774 | 7,9% | ||
| 1960 | 969 265 | 6,1% | ||
| 1970 | 992 048 | 2,4% | ||
| 1980 | 1 124 660 | 13,4% | ||
| 1990 | 1 227 928 | 9,2% | ||
| 2000 | 1 274 923 | 3,8% | ||
| 2010 | 1 328 361 | 4,2% | ||
| 2020 | 1 362 359 | 2,6% | ||
| 2023 | 1 395 722 | 2,4% | ||
| Kilder: 1910–2020[15] | ||||
Klima
Maine har et fuktig kontinentalklima (Köppens klimaklassifisering Dfb), med varme (men generelt ikke veldig varme), fuktige sommere. Vintrene er kalde med snø i hele staten, og spesielt kaldt i de nordlige delene av Maine. Kystområdene har mer moderate temperaturer på grunn av nærheten til Atlanterhavet. Maksimumstemperaturen på dagtid ligger omkring 24–27 °C de fleste steder i juli, med minimumstemperaturer om nettene på rundt 15 °C. Januartemperaturer er fra nær 0°C i de sydlige kystområdene til minimumstemperaturer på under −18 °C lengst i nord.[16]
Rekordnoteringen for maksimumstemperaturen i staten er 41 °C, satt i juli 1911, i North Bridgton.[17]
| Månedlige maksimum- og minimumnormaltemperaturer (°C) for noen byer i Maine | |||||||||||||
| By | Jan | Feb | Mar | Apr | Mai | Jun | Jul | Aug | Sep | Okt | Nov | Des | Gjennomsnitt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Augusta | -2/-12 | 0/-10 | 5/-4 | 12/1 | 19/7 | 24/12 | 27/16 | 26/14 | 21/10 | 14/4 | 8/-1 | 1/-8 | 13/2 |
| Caribou | -7/-18 | -5/-16 | 1/-9 | 8/-2 | 17/5 | 22/10 | 24/13 | 23/12 | 18/7 | 11/1 | 3/-4 | -4/-13 | 9/-1 |
| Portland | -1/-11 | 1/-9 | 6/-4 | 12/2 | 17/7 | 23/12 | 26/15 | 25/14 | 21/9 | 14/3 | 8/-1 | 2/-7 | 13/3 |
| Økonomiske nøkkeltall | verdi | % av BNP | År. kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 47,0 mrd US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US | |
| Arbeidsløshet | 4,6 % | 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US | |
| Andel fattige | 11,4 % | 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US | |
| Inntekt per innb | 32 348 US$ | 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US |
Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
