Mansardtak

Mansardtak er et skråtak som er knekket i to soner, den nederste brattere og gjerne avbrutt med vinduer på den bratte delen, noe som skapte ekstra brukbart innvendig areal i loftetasjen. Taket kan være to- eller firesidig.

Nedre Vøyen gård, Sagene, Oslo, 1783, louis-seize

Foto: Helge Høifødt

Et snitt av Mansardtak i en tømmerkonstruksjon

Konstruksjonen har fått navnet etter den franske arkitekt François Mansart (1598–1666), men også hans søsters sønnesønn Jules Hardouin-Mansart (1646–1708) bygget i denne stilen.

Taket ble senere populært i Frankrike som en måte å slippe deler av boligbeskatningen på. Den skulle ikke betales for den del av huset som lå over nederste takgesims, og man fikk dermed en skattefri nesten komplett etasje.

Et tidlig eksempel på mansardtak i Norge finnes på Austråttborgen (1654–1657).

Se også

• Seteritak

Litteratur

• Gunnarsjaa, Arne (2007). Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt Forlag AS. s. 494. ISBN 978-82-7935-197-9.