Marmorkatt

Marmorkatt (Pardofelis marmorata) er et relativt lite kattedyr i gruppen med asiatiske småkatter (baykattlinjen). Den er eneste art i slekten Pardofelis. Arten har 19 kromosompar.^[2]

Marmorkatt
Marmorkatt
Nomenklatur
Pardofelis marmorata Martin, 1837
Synonymi
Catopuma marmorata
Populærnavn
marmorkatt, marmorleopard
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Rovpattedyr
Familie		Kattedyr
Slekt		Pardofelis
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1 NT — Nær truet
Økologi
Habitat		trelevende og terrestrisk, eviggrønn og tropisk lauvfellende skog
Utbredelse
Habitatet er fragmentert
Inndelt i
marmorkatt fjellmarmorkatt

Marmorkatt holder til i Sørøst-Asia, fra de store skog- og fjellområdene i India og Nepal i nordvest til de tropiske regnskogene på øyene Borneo og Sumatra i sørøst. Arten finnes i: Bangladesh, Bhutan, Brunei, Kambodsja, Kina, India, Indonesia (Kalimantan, Sumatra), Laos, Malaysia (fastlandet Malaysia, Sabah, Sarawak), Myanmar, Nepal, Thailand og Vietnam.^[1]

Beskrivelse

Marmorkatten har ofte blitt sammenlignet med treleoparden, siden pelsmønsteret er slående likt. Den er ikke stort større enn en vanlig huskatt og veier normalt kun 2–5 kg. Kroppslengden, målt fra snutespiss til halerot, på ca. 45–61 cm. I tillegg kommer en svært lang hale, som gjerne måler ca. 35–55 cm. Skulderhøyden ligger normalt på ca. 28 cm.

Pelsen er gulbrun i grunnfarge og dekket av store irregulære flekker, som blir blekere mot midten og har en mørk ytterkant. Langs flankene er mønsterflekkene brutte. Markeringene over ryggen og i nakke- og hoderegionen er gjerne mørkere, nærmest sorte. Disse markeringene ser ut til å være noe mindre enn hos treleoparden, og mer marmorlignende i sin struktur. i Ansiktet har denne katten et brutt båndmønster som løper fra øyekroken og over hodet. Hodet som sådan er forhodsvis rundt og lite, med en høy skalle og små runde stående ører. Marmorkatten har mellomhud mellom tærne og doble klokapper, som treleoparden.

Habitat, adferd og reproduksjon

Marmorkatten er en av de mest sky og mest vanskelige kattene å forske på, fordi den lever store deler av livet opp i trærne. Den er nattaktiv og jager bytte både i trærne og langs bakken (stedvise forskjeller). Den jakter blant annet på små pattedyr, reptiler, insekter og fugler.

I fangenskap har hunnen brunst hver måned, men man vet ikke hvordan dette er i vill tilstand. Drektighetstiden varer normalt i 66–82 dager og kullstørrelsen består for det meste av 2 unger, men 1–4 anses normalt. Ungene, som fødes blinde, veier gjerne mindre enn 100 gram ved fødselen og utvikler seg hurtig. Øynene åpnes etter ca. 12–16 dager. Ungene har spettet pels, men utvikler det karakteristiske marmormønstret senere.

Systematikk

Marmorkatten var tidligere systematisert sammen med de små kattedyrene i underfamilien Felinae, men den ble senere plassert i en egen slekt (Pardofelis) og flyttet til gruppen med store kattedyr (Pantherinae). Senere ble den omplassert til gruppen med asiatiske småkatter (baykattlinjen), som består av to slekter og tre arter.

Underarter

To underarter aksepteres internasjonalt, men det gjenstår en rekke spørsmål om eventuelt flere eksisterer.

Treliste

• Pardofelis marmorata, marmorkatt
  • P. m. marmorata, vanlig marmorkatt, holder til over hele Sørøst-Asia)
  • P. m. charltoni, fjellmarmorkatt, holder til i Nepal og Nord-India)

Annet

Den totale bestanden av marmorkatter har ikke blitt kartlagt. Den regnes derfor som middels spesielt truet art av IUCN, selv om den mange steder er svært utrydningstruet. Den står også på CITES Appendix I liste over truete arter.