Max Weber

Maximilian Carl Emil Weber (1864–1920) var en tysk økonom og sosiolog. Webers viktigste verker omhandler religionssosiologi og politisk sosiologi, men han skrev også mye innen økonomi.

Max Weber
Født		Maximilian Carl Emil Weber 21. apr. 1864[1][2][3][4] Erfurt (Kongeriket Preussen, Provinsen Sachsen)[5][6]
Død		14. juni 1920[1][2][3][4] (56 år) München (Weimarrepublikken)[7][6]
Beskjeftigelse		Jurist, samfunnsøkonom, sosiolog, filosof, antropolog, advokat, universitetslærer, musikkforsker, politiker, historiker
Utdannet ved		Universitetet i Heidelberg Georg-August-Universität Göttingen Humboldt-Universität zu Berlin Kaiserin-Augusta-Gymnasium Université de Strasbourg
Doktorgrads- veileder		Levin Goldschmidt Rudolf von Gneist August Meitzen
Ektefelle		Marianne Weber (1893–1920; avslutningsårsak: personens død)[8][9][10][11]
Partner(e)		Mina Tobler (1911–1920; avslutningsårsak: personens død)[12] Else von Richthofen (1917–1920; avslutningsårsak: personens død)[12]
Far		Max Weber senior[9]
Mor		Helene Sarah Julie Fallenstein[9]
Søsken		Alfred Weber[9] Karl Weber[13]
Parti		Nationalsozialer Verein[14] Fortschrittliche Volkspartei[15] Deutsche Demokratische Partei[16]
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen[17] Det nordtyske forbund[17] Det tyske keiserrike[17] Weimarrepublikken[17] Tyskland[18]
Gravlagt		Bergfriedhof[17][19]
Medlem av		6 oppføringer Det alltyske forbund (1893–1899)[20] German Sociological Association (1909–1912)[21][22] Bayerische Akademie der Wissenschaften (1919–) Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1909–1918; ekstraordinær medlem)[23] Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1918–; utanlandsk medlem)[23] Burschenschaft Allemannia Heidelberg (–1918)[24][25]
Arbeidssted		Ludwig-Maximilians-Universität München[26] Albert-Ludwigs-Universität[26] Universitetet i Heidelberg[26] Universitetet i Wien[26]
Fagfelt		Religionssosiologi, historie, samfunnsøkonomi, sosiologi, historie, økonomi, organisasjonssosiologi
Kjent for		8 oppføringer Wirtschaft und Gesellschaft Die protestantische Ethik und der Geist des Kapitalismus Wissenschaft als Beruf Politics as a Vocation General Economic History The Religion of China The Religion of India Ancient Judaism
Signatur
Max Weber på Commons

Webers syn på metodebruk står sterkt innen sosiologien idag. Han var metodologisk individualist og ved bruk av «idealtyper» analyserte og beskrev Weber blant annet slike forhold som et byråkratis funksjonsmåte.

Biografi

Max Weber ble født inn i en rik tysk middelklassefamilie i 1864. Han var eldst av syv barn, og faren deres, Max Weber sr., satt i ledelsen for Det Nasjonalliberale Partiet og var innvalgt til Riksdagen.^[27] Hjemmet deres fikk hyppig besøk av flere av datidens Tysklands offentlige personer og intellektuelle, noe som preget oppveksten. Max Webers yngre bror, Alfred, ble også sosiolog og økonom. Før Weber startet på universitetet, hadde han lest alle 40 verker av Goethe og flere andre større klassiske verker.

Han var gift med forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Marianne Weber.

Max Weber døde i 1920 av spanskesyken.

Vitenskapelig gjerning

Weber studerte i Heidelberg, Göttingen og Berlin. Han ble professor i juss i Berlin i 1893, og var samtidig professor i økonomi i Freiburg. Fra 1896 til 1898 var han professor i Heidelberg, men fikk et nervøst sammenbrudd som varte i fem år – og i den perioden maktet han ikke å arbeide. Hans fortsatte virksomhet skjedde privat til hans siste leveår, da han virket i Wien og München som professor.

Politiske holdninger

Han trakk seg fra den pangermanske liga fordi den ikke var nasjonal nok for ham. Og i 1895 holdt han sin innsettelsesforelesning da han ble professor ved universitetet i Freiburg, knappe tretti år gammel.^[28] Her hevdet han at England ikke hadde sosiale problemer fordi landet var så rikt, og at rikdommen skyldtes at det hadde et imperium, og dermed steder som Australia der det kunne dumpe sine uønskede elementer, for eksempel folk fra Irland, og proletarer. Koloniene skaffet England billige råvarer og sikret avsetning for eksportvarer. Weber konkluderte med at årsaken til at England hadde et imperium, var Royal Navy, den britiske marine. Følgelig måtte også Tyskland skaffe seg en krigsflåte stor nok til å påføre Royal Navy så mye skade at England i neste krig ville tape for Frankrike eller Russland. Talen vakte jubel, enda Webers argumentasjon var feil; for britene hadde faktisk sosiale problemer, ikke minst fordi et imperium er dyrt i drift. Det fattigste landet i datidens Europa var Portugal på tross av sine kolonier i Afrika; rikest var Sveits, som aldri har hatt kolonier overhodet.^[29]

Webers sosiologi

Artikkelen inngår i serien om Sosiologi
Teori
Positivisme • Funksjonalisme • Rasjonelle valg • Spillteori • Harmonimodell • Konfliktmodell • Historisk materialisme • Sosiobiologi • Mikrointeraksjonisme
Forskningsmetoder
Kvantitativ • Kvalitativ • Etnografisk • Nettverk-analytisk • Diskursanalyse
Emner
Modernitet • Historie • Kriminologi • Demografi • Familie • Rettsvesen • Politikk • Religion • Sosialpsykologi • Kjønn • Pedagogikk
Begreper
Sosialisering • Norm • Institusjon • Aktør • Identitet • Differensiering • Klasse • Lagdeling • Mobilitet • Marginalisering • Stigmatisering • Fremmedgjøring • Gemeinschaft • Gesellschaft • Habitus

Max Weber var en antipositivist, han mente at sosiologien måtte bruke andre metoder enn naturvitenskapen.^[30]

Kritikk av Weber

Hans teser om sammenhengen mellom protestantismen og dannelsen av kapitalismen oppnådde stor popularitet, men de ble også kritisert fra flere ulike hold.^[31]

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.^[32]

Verker (utvalg)

• 1891–1892: Die Verhältnisse der Landarbeiter im ostelbischen Deutschland
• 1904: Die 'Objektivität' sozialwissenschaftlicher und sozialpolitischer Erkenntnis
• 1904: Die protestantische Ethik und der 'Geist' des Kapitalismus – norsk oversettelse ved Sverre Dahl utgitt i 2005 med tittelen Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd; ISBN 978-82-525-6209-5
• 1915–1919: Die Wirtschaftsethik der Weltreligionen
• 1919: Wissenschaft als Beruf og Politik als Beruf^[33]
• 1920: Gesammelte Aufsätze zur Religionssoziologie
• 1922 (posthumt): Wirtschaft und Gesellschaft (gjerne regnet som Webers hovedverk)
• ? Gesammelte Aufsätze zur Wissenschaftslehre – norsk oversettelse ved Helge Jordheim med tittelen Verdi og handling utgitt i 1999, i utvalg og med forord av Fredrik Engelstad; ISBN 82-530-2017-1
• Makt og byråkrati – essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier – tekstutvalg og innledning ved Egil Fivelsdal, oversatt av Dag Østerberg; ISBN 82-05-00776-4

Se også

• Weber/Merton-tesen
• Idealtype
• Protestantisk etikk
• Religionssosiologi
• Makt
• Historisk sosiologi

Litteratur

• Guenther Roth: Max Webers deutsch-englische Familiengeschichte 1800–1950, Mohr Siebeck Verlag, Tübingen 2001 ISBN 3-16-147557-7
• Marianne Weber: Max Weber. Ein Lebensbild, Mohr (1984), ISBN 3-16-544820-5 (auch München: Piper, 1989. Serie Piper 984. ISBN 3-492-10984-5)
• Karl Jaspers: Max Weber, Serie Piper, München 1988, ISBN 3-492-10799-0
• Talcott Parsons: The Structure of Social Action, 1937
• Tilman Allert: Die Familie. Fallstudien zur Unverwüstlichkeit einer Lebensform, de Gruyter, Berlin, New York 1998
• Dirk Kaesler: Max Weber. Eine Einführung in Leben, Werk und Wirkung. 3. aktualisierte Auflage. Campus Verlag, Frankfurt am Main 2003, ISBN 3-593-37360-2
• Korotayev A., Malkov A., Khaltourina D. Introduction to Social Macrodynamics. Moscow: URSS, 2006. ISBN 5-484-00414-4 (Chapter 6: Reconsidering Weber: Literacy and "the Spirit of Capitalism").
• Nicolaus Sombart: Rendevous mit dem Weltgeist, S.Fischer Verlag, Frankfurt Main, ISBN 3-10-074422-5, darin Zweiter Teil, Kapitel «Max Weber»

• Sung Ho Kim: «Max Weber» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy