Maximilian II av Det tysk-romerske rike

Maximilian II av Det tysk-romerske rike (født 31. juli 1527 i Wien, død 12. oktober 1576 i Regensburg) var tysk-romersk keiser fra 1564–1576. Han ble senere betegnet som «den siste ridderen».

Maximilian II av Det tysk-romerske rike
Født		31. juli 1527[1][2][3][4] Wien
Død		12. okt. 1576[1][5][2][6] (49 år) Regensburg
Beskjeftigelse		Keiser
Embete		Tysk-romersk keiser (1564–1576) kurfyrste konge av Ungarn (1564–1576) Konge av Böhmen (1564–1576) Romernes konge
Ektefelle		Maria av Østerrike (1548–)[7][8]
Far		Ferdinand I av Det tysk-romerske rike[7]
Mor		Anne av Böhmen og Ungarn[7]
Søsken		13 oppføringer Elisabeth av Østerrike Katharina av Østerrike Barbara av Østerrike Maria av Østerrike Eleonore av Østerrike Johanna av Østerrike[7] Margarethe av Østerrike Helena av Østerrike Magdalena av Østerrike Anna av Østerrike[7] Karl II.[7] Ferdinand II av Østerrike Johannes av Habsburg
Barn		16 oppføringer Anna av Austerrike[7] Rudolf II av Det tysk-romerske rike[7] Ernst von Österreich Elisabeth of Austria[7] Matthias av Det tysk-romerske rike Maximilian III, Archduke of Austria[9] Albrecht av Østerrike Archduke Wenceslaus of Austria Margaret av Østerrike Ferdinand von Habsburg[9] Marie von Habsburg[9] Friedrich von Habsburg[9] Marie von Habsburg[9] Karl von Habsburg[9] Eleonore Erzherzogin von Österreich[9] Helena Scharseg
Nasjonalitet		Erkehertugdømmet Østerrike
Gravlagt		St. Vitus-katedralen
Utmerkelser		Ridder av Det gyldne skinns orden Hosebåndsordenen
Signatur
Våpenskjold
Maximilian II av Det tysk-romerske rike på Commons

Maximilian II

Liv og virke

Bakgrunn

Maximilian var sønn av sin forgjenger keiser Ferdinand I og Anna av Böhmen og Ungarn. Anna var datter av kong Vladislav II av Ungarn.

Han giftet seg i 1548 med sin kusine Maria av Habsburg, datter til Karl V.^[10]

Konge

Maximilian ble kronet til konge av Böhmen i Praha den 14. mai 1562 og valgt til konge av Tyskland (konge av romerne) den 24. november 1562. Den 8. september 1563 ble han kronet til konge av Ungarn og av Kroatia i den ungarske hovedstad Pressburg (Pozsony på ungarsk; nå Bratislava i Slovakia).

Maximilian, som selv var og forble katolikk, utviste toleranse overfor protestantene. Han gav dem trosfrihet i sine egne arveland, men det skapte strid i familien, og hans far truet med å fjerne ham fra arvefølgen.

Keiser

Han ble tysk-romersk keiser i 1564.^[10] Det tyske riket med sine mange land var blitt dypt splittet under reformasjonstiden, og keiser Maximilian arbeidet for å utjevne motsetningene mellom katolikker og protestanter. Han opprettholdt vanlige forbindelser med ledende lutheranere, blant annet for å samle riket mot tyrkerne.

En historiker som Paula Sutter Fichtner oppsummerer med at keiser Maximilian II ikke maktet å nå sine tre hovedmålsettinger: rasjonalisere regjeringsstrukturen, gjenforene kristenheten, eller kaste ut tyrkerne fra Ungarn.^[11] Det osmanske rike truet stadig han eget rike og Europa forøvrig, og etter et mislykket forsøk på å fordrive dem for godt måtte han fortsatt betale til sultanen for å beholde Ungarn under Habsburgs kontroll.

Han er gravlagt i St.Vitus-katedralen i Praha.^[10]

Etterkommere

1. Anna (1549-1580; gift med Filip II av Spania.
2. Ferdinand (1551–1552)
3. Rudolf II (tysk-romersk keiser) (1552–1612)
4. Ernst (1553–1595)
5. Elisabeth av Frankrike (1554-1592; gift med Karl IX av Frankrike)
6. Maria (1555–1556)
7. Mattias, tysk-romersk keiser (1557–1619)
8. dødfødt sønn (oktober 1557)
9. Maximilian (1558–1618)
10. Albrekt (1559–1621)
11. Wenzel (1561–1578)
12. Friedrich (1562–1563)
13. Maria (født og død 1564)
14. Karl (1565–1566)
15. Margareta (1567–1633)
16. Eleonora (1568–1580)