Mesterbrev

Mesterbrev gis til håndverkere som er medlem i mesterregisteret.

Håndverksmesternes våpen, også kjent som mestermerket.

Mesterbrev på veggen ved Kuben yrkesarena

Det er Mesterbrevnemnda som har ansvar for forvaltning og utvikling av mesterbrevordningen i Norge. Mesterbrev reguleres av Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring (mesterbrevloven), som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Det er kun registrerte, aktive mestere som har rett til å benytte merket i næringsvirksomhet.^[1][2].

Formelt sett er mesterbrev en kvalifikasjon og ikke en utdanning ^[3]. Kursene bedriftsledelse, faglig ledelse og faglig fordypning kvalifiserer til medlemskap i mesterregisteret ^[4].

Mesterbrevnemnda har ansvar for det offentlige mesterregisteret, et register over alle gyldige (betalende) mestere og mesterbedrifter i Norge.

I 2023 var det over 13 350 aktive mestere i Norge, der nærmere 90 % var mestere innen byggfag. Mesterne var fordelt på 65 ulike fag, mange av fagene var små tradisjonshåndverksfag med få utøvere^[5].

Mesterbrev innen byggfag

Selv om kursene som kvalifiserer til medlemskap i mesterregisteret ikke er å regne som utdanning, gir beståtte kurs ansvarsrett innen planlegging og prosjektering av byggesak, utførelse og uavhengig kontroll ^[6]. Det stilles ikke krav om medlemskap i mesterregisteret for å erklære ansvarsrett innen byggetekniske fag.

Se også

• Mesterbrevnemnda
• Lærling
• Svenn
• Fag- og svenneprøve
• Fagbrev og svennebrev
• Svennestykke
• Laug