Metanol

Metanol eller metylalkohol (i folketale også betegnet tresprit)^[1] er en organisk forbindelse, mer presist det enkleste medlem av stoffgruppen som kalles alkoholer. Metanol er svært giftig, og selv små doser kan føre til blindhet eller død. Ved romtemperatur og atmosfærisk trykk er stoffet en farveløs, flyktig væske. Metanol har en lukt som ligner på etanol, og det er derfor vanskelig å skille mellom de to alkoholene ved bare å vurdere utseende og lukt.^[2]

Metanol
Andre navn
Metylalkohol, tresprit
Identifikatorer
CAS-nummer		67-56-1
Kjemiske egenskaper
Formel		CH3OH
Molar masse		32,04186 g/mol
Tetthet		791 kg/m3
Smeltepunkt		-97 °C
Kokepunkt		64,7 °C
nD		1,329

Stoffet kan brenne i den oksygenholdige, atmosfæriske luften og danner da karbondioksid og vann. Metanol brenner med en nesten usynlig flamme.

Fremstilling

Tidligere fremstilte man metanol ved tørrdestillasjon av tre, og den fikk derfor navnet tresprit. Nå fremstilles den syntetisk og hovedsakelig etter to metoder:^[2]

1. Hydrogenering av karbonmonoksid under høyt trykk i nærvær av katalysatorer («metanolsyntesen»)
2. Partiell oksidasjon av hydrokarboner fra naturgass.

I Norge fremstilles metanol etter den sistnevnte metoden ved metanolfabrikken på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal.^{[trenger referanse]}

Ved moderate trykk på 10–20 atm og høye temperaturer (ca. 850 °C), reagerer metan med damp på en nikkelkatalysator og danner syngas ifølge reaksjonsligningen:

CH₄ + H₂O → CO + 3 H₂

Denne reaksjonen, ofte kalt damp-metan reforming eller SMR, er endoterm og begrensningene i varmetilførsel begrenser størrelse og trykk i de katalytiske reaktorene.

Tekniske anvendelser

Metanol brukes som:

• Frostvæske
• Drivstoff, bl.a. i radiostyrte modellfly
• Løsningsmiddel
• Råstoff i produksjonen av andre kjemikalier, blant annet formaldehyd

Giftighet

Giftig

Metanol er ikke giftig i seg selv, men det nedbrytes i leveren via enzymet alkoholdehydrogenase til formaldehyd og videre til maursyre, som kan medføre blindhet og kan være dødelig. Metanol kan også være skadelig om man innånder dampen eller får den på huden. Utsettes man regelmessig for damper eller direkte hudkontakt med stoffet, akkumuleres det i kroppen til skadelige konsentrasjoner.

Symptomer

Den kliniske diagnosen er vanskelig, men synsforstyrrelser kombinert med hyperventilasjon er symptomer som bør vekke mistanke. Giftvirkningen inntrer først tidligst 15-20 timer etter inntak. Ved inntak samtidig med etanol vil metanolnedbrytingen hemmes da etanol har høyere affinitet for enzymet alkoholdehydrogenase. Dette gjør at metanol i større grad utskilles uomdannet i urin og utånding med halveringstid på drøye 40 timer. Pasienter har blitt behandlet for metanolforgiftning så sent som 5-7 dager etter siste inntak.^[3]

Behandling

Ved mistanke om metanolforgiftning er det viktig å starte behandling så tidlig som mulig. I behandlingen benyttes etanol og fomepizol parallelt med dialyse for å fjerne konsentrasjonen av metanol^[3].

Metanolfabrikker

Dyno eier 40 % av en metanolfabrikk i Delfzijl i Nederland som er basert på naturgass fra Ekofiskfeltet som ilandføres i Emden i Nord-Tyskland.

Norsk Industri

Equinor har bygd ut mottaksanlegg for naturgass fra Heidrunfeltet via transportrøret Haltenpipe på Tjeldbergodden. Naturgassen blir blant annet benyttet som råstoff i en metanolfabrikk. Det er også bygget et gasskraftverk på området som eies av Statnett og driftes av Equinor.