Kirkeskip

For å lese om skipsmodeller i en kirke, se votivskip.

Kirkeskip,^[1][2] ofte bare omtalt som skipet,^[3] viser til hovedrommet der menigheten sitter i en kirke.

Kirkeskipet (kirkerommet) i Skoger kirke i Drammen, med kirkeorgel på galleriet bak.

Foto: 2008

Utforming

Avmerking av midtskipet i et kirkeplan.

Utformingen av rommet kan være spesifisert mer nøyaktig:

• Langskip: Antyder at kirken har form av et latinsk kors (†); langskipet er lengre enn tverrskipet.
• Hovedskip: Det sentrale og største av flere parallelle skip, eller det som går i lengderetningen i en kirke med tverrskip.
• Midtskip: Det sentrale skipet, som ikke nødvendigvis er større enn de andre. Kan også referere til de tre midterste i en kirke med fem skip.
• Sideskip: De ytterste skipene i en flerskipet kirke.
• Tverrskip: Et skip som går på tvers av hovedskipet; kalles også transept eller sidearmer.

Betegnelse

Betegnelsen «skip» stammer fra middelalderlatinens begrep navis. Den latinske bruken av ordet navis kan skyldes en sammenblanding mellom greske ναός (jonisk νηός) som betyr «tempelrom» og tilsvarende språks ναύς (νηύς) som betyr «skip».^[4] På engelsk er begrepet nave om midtskip direkte avledet fra latinsk navis.^[5]

Skipsmodell

«Kirkeskip» kan også referere til en skipsmodell,^[1] et votivskip, som er hengt opp i en kirke. I Nord-Europa, og spesielt i Skandinavia, har slike skip vært svært vanlige, og finnes fortsatt i mange kirker.

Metafor

I kristen tradisjon blir «skipet» dessuten ofte brukt som metafor på kirken. Symbolet bygger blant annet på fortellingen om Noahs ark og fortellingen om Jesus som stiller stormen.^[2]