Monofoni

Monofoni betyr innen musikk at den er sunget enstemt, det vil si musikk av enstemmig karakter.^[1] Før en gang på 800-tallet var monofon musikk det normale. Et kjent eksempel på monofoni er gregoriansk musikk.

Se også: Mono (lydteknikk)

Monofone musikkinstrumenter kan bare spille en tone av gangen, og kan derfor ikke spille akkorder. Eksempler på monofone instrumenter er de fleste messing- og treblåseinstrumenter, som trompet og klarinett.

Dette må ikke forveksles med monofoniske lydinnspillinger (mono) hvor musikk gjengis i én lydkanal i motsetning til stereo og surround hvor to eller flere lydkanaler benyttes; mono-innspillinger er fullt i stand til å gjengi polyfon musikk.

Se også

• Polyfoni
• Homofoni
• Heterofoni