Die Heimat (parti)

Die Heimat (tysk for hjemmet, hjemlandet) tidligere Nationaldemokratische Partei Deutschlands (Tysklands nasjonaldemokratiske parti, NPD) er et tysk høyreorientert politisk parti, grunnlagt i 1964. Partiet var per 2017 uten representasjon i landets statlige, folkevalgte organer. Partiet fikk sitt nye navn i 2023.^[2]

Die Heimat
Land		Tyskland
Offisielt navn		Die Heimat (HEIMAT)
Leder(e)		Peter Schreiber
Generalsekretær		Peter Marx
Grunnlagt		28. november 1964
Erstatter		Deutsche Reichspartei, Deutsche Volksunion
Hovedkvarter		Berlin
Avis		Deutsche Stimme
Ungdomsorg.		Junge Nationalisten
Antall medlemmer		6 701[1] (1990)
Ideologi		Nynazisme etnisk nasjonalisme pangermanisme høyrepopulisme tysk nasjonalisme ultranasjonalisme euroskeptisisme Right-wing antiglobalism
Politisk posisjon		Høyreekstremisme far-right
Nettsted		npd (de) die-heimat (de)
Flagg
Die Heimat på Commons

Partiet er en etterfølger til Deutsche Reichspartei, og ble i 2011 slått samen med Deutsche Volksunion. NPD regnes som nasjonalistisk, EU-kritisk og innvandringskritisk. Det er omtalt som det viktigste nynazistiske partiet etablert etter 1945.^[3][4][5] Forbundsrådet fremsatte i desember 2013 krav overfor Tysklands forfatningsdomstol om å forby partiet.^[6] Forfatningsdomstolen avsa 17. januar dom for at partiet ikke skal forbys.^[7]

Den statlige overvåkningsorganisasjonen Verfassungsschutz anser partiet som høyreekstremistisk og det blir derfor overvåket.^[8] Et flertall av de tyske velgerne mener at partiet skader Tysklands anseelse i verden.^[9]

Partiet mener at Tyskland er større enn dagens forbundsrepublikk, og ønsker revurdering av de grensene som ble trukket opp etter andre verdenskrig.^[10] Ved en anledning presenterte partiet et kart hvor dagens grensen som skiller Tyskland og Østerrike var fjernet, og uten fargemarkeringen av Oder-Neisse-linjen.^[11] Partiet har et konservativt syn på familien og forholdet mellom kjønnene.

Den 23. januar 2024 utestengte den føderale konstitusjonsdomstolen partiet fra partifinansiering i seks år. Begrunnelsen var at partiet fortsatt motsatte seg den frihetlig-demokratiske grunnordningen, og at det har som mål å avskaffe dem.^[12]

Historie

Etter opprettelsen i 1964 gjorde partiet seg først bemerket gjennom kommunale delstatsvalg i Vest-Tyskland, med blant annet 15 seter i Bayern, 10 i Niedersachsen og åtte i Hessen i 1966-67. Ikke siden den gang har partiet klart å klatre over sperregrenser på 5% av de stemmene ved føderale valg. De var nærmest i 1969, da de oppnådde 4,3%.

I delstatsvalget i 2004 i Sachsen oppnådde NPD 9,2% av stemmene, som ga 12 representanter til delstatsparlamentet.^[13] Valget i 2009 medførte en tilbakegang for partiet som fikk 5,6 % av stemmene og åtte medlemmer av landdagen.^[13] Ved delstatsvalget i 2014 falt partiet ut av landdagen.

I 2006 oppnådde partiet 7,3% oppslutning i delstaten Mecklenburg-Vorpommern og oppnådd dermed statlig representasjon der også. Ved valget i denne delstaten i 2016 falt partiet ut av også dette parlamentet.

Forbundskansler Angela Merkel uttalte i mars 2013 at hun ikke ønsket å arbeide mot et forbud mot NPDs virksomhet.^[14] Forbundsrådet fremsatte likevel i desember 2013 krav overfor Tysklands forfatningsdomstol om å forby partiet.^[6] Forfatningsdomstolen avsa 17. januar dom for at partiet ikke skal forbys.^[7]

Politiske standpunkter

Partiets tidligere flagg.

Historikeren Walter Laqueur hevdet i 1960 at NPD ikke kan klassifiseres som et nynazistisk eller nyfascistisk parti, men som et parti med sterke nasjonalkonservative verdier og tidvis høyrepopulistisk. Sett bort fra innvandringskritikk, EU-motstand og partiets nasjonalistiske strømninger, blir partiet ansett for å ha inntatt en «tredje posisjon» i sosiale og økonomiske spørsmål. Denne «tredje posisjonen» har historisk sett vært motstand mot både kommunismen og kapitalismen som økonomiske system, i tillegg til å være grunnleggende antiliberal. Tidligere NPD-leder Udo Voigt sier at filosofien til NPD skiller seg både fra både kommunisme og sosialliberalisme i at partiet erkjenner folk som ulik produkter av deres samfunn og miljøer. Voigt sier at partiet er også påvirket av synspunktene til moderne etologer som Konrad Lorenz og Irenäus Eibl-Eibesfeldt. Rent økonomisk ønsker partiet en sterk velferdsstat og har siden opprettelsen fremmet flere forslag om sosial sikkerhet og beskyttelse mot plutokrati.^{[trenger referanse]}

Selv om partiet er motstander av EU, motsetter det seg et tyrkisk medlemskap av organisasjonen. Partiet ser i stedet for seg et fremtidig samarbeid og vennskapelige forbindelser med andre nasjonalister og europeiske nasjonale partier. Internasjonalt har partiet oppnådd sympati fra nasjonalistiske partiledere og høyreorienterte akademikere. Høyreorienterte akademikere som Kevin MacDonald, Tomislav Sunic, Alain de Benoist samt partiledere som Jean-Marie Le Pen, Roberto Fiore og Jörg Haider har blant andre uttrykt sympati med partiet.^{[trenger referanse]}

NPD har siden opprettelsen vært et omstridt parti og blitt plassert på den ytterste høyreside i Tysklands politiske system. Partiet har siden opprettelsen blitt beskyldt for å promotere antisemittisme, rasisme og for å ha fascistiske tendenser. Gjennom aggressiv agitasjon og retorikk, har partiet også blitt beskyldt for å ønske å avskaffe demokratiet som derfor har gjort at partiet har blitt kritisert for å være en ren nynazistisk organisasjon. Partiet avviser disse påstandene, men hevder samtidig partiet er sterkt nasjonalistisk og høyreradikalt.^{[trenger referanse]}

NPD hadde 5 300 registrerte partimedlemmer i 2004.^{[trenger referanse]} Partiets har en ungdomsorganisasjon Junge Nationaldemokraten (JN) samt en kvinnegruppe Ring Nationaler Frauen.

Partiledere

• 1964–1967 Fritz Thielen
• 1967–1971 Adolf von Thadden
• 1971–1990 Martin Mußgnug
• 1991–1996 Günter Deckert
• 1996 –2011 Udo Voigt
• 2011 –2013 Holger Apfel
• 2013 –2014: Udo Pastörs
• 2014 – : Frank Franz

Valgresultater

Plakat for NPD i forbindelse med Forbundsdagsvalget i Tyskland 2005

Føderale valg

1965: 2,0%; 1969: 4,3%; 1972: 0,6%; 1976: 0,3%; 1980: 0,2%; 1983: 0,2%; 1987: 0,6%; 1990: 0,3%; 1998: 0,3%; 2002: 0,4%; 2005: 1,6%; 2009: 1,5%; 2013: 1,3%

Europavalg

1984: 0,8%; 1994: 0,2%; 1999: 0,4%; 2004: 0,9%

Underorganisasjoner

• Junge Nationaldemokraten (JN)
• Nationaldemokratischer Hochschulbund (NHB)

Partiavis

• Deutsche Stimme

Se også

• Tysklands politiske system