Nico Hambro

Nicoline Christine «Nico» Hambro (født Harbitz, 1861–1926) var en norsk politiker og forkjemper for kvinnesaken. Hun var i 1885 medstifter av Bergen Kvinnesaksforening, der hun var styremedlem i flere år. Hun var senere leder for Norske Kvinners Nasjonalråd fra 1916 til 1921.

Nico Hambro
Født		1. jan. 1861[1] Bergen kommune
Død		9. mai 1926[1] (65 år)
Beskjeftigelse		Politiker, oversetter
Ektefelle		Edvard Hambro (1880–)[2]
Barn		Carl Joachim Hambro Elise Hambro Cathrine Hambro
Parti		Frisinnede Venstre
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Norsk Kvinnesaksforening

Hun var også styremedlem i Bergen Sædelighedsforenings styre og stifter av arbeidshjem for kvinner.^[3]

Familie

Hun var datter av malermester Niels Andreas Harbitz og giftet seg med Edvard Hambro. De fikk fire barn, deriblant stortingspresident Carl Joachim Hambro, legen Cathrine Hambro (1890–1979) og læreren Elise Hambro, som ble Norges første kvinnelige rektor.

Ettermæle

Nico Hambros vei i Oslo er kalt opp etter henne.^[4]