Oppland
tidligere fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Oppland er et område, en nåværende valgkrets til stortingsvalg og et tidligere fylke på Østlandet i Norge. Oppland fylke ble opprettet som en videreføring av Kristians amt i 1919 og ble slått sammen med Hedmark til det nye fylket Innlandet 1. januar 2020.
- For bygda i Trøndelag, se Oppland (Flatanger).
| Oppland Tidligere norsk fylke | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
| Basisdata | |||||
| Administrasjonssenter | Lillehammer | ||||
| Grunnlagt | 1919 | ||||
| Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
| Areal | 25 192,1 km² | ||||
| Befolkning | 189 545 (2019[1]) | ||||
 Oppland 61°25′N 9°20′Ø | |||||
Oppland fylke grenset mot fylkene Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Det var et innlandsfylke, og landets eneste fylke som hverken hadde grense til hav / fjord eller annet land.
Oppland fylke var inndelt i regionene Hadeland, Gjøvik, Toten, Land, Valdres, Lillehammer, Midt-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal.
Oppland fylke omfattet de to dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, samt de tre landskapene Toten, Hadeland og Land, noe som henspiller på fylkets våpen, en mogop med to blomster (dalførene) og tre blad (landskapene).
Ubekreftede informasjoner sier at Oppland fylke var landets mest befolkede på slutten av 1800-tallet, men at migrering spesielt til Oslo-området og stor emigrasjon (utvandring) særlig til Amerika (USA) gjorde at befolkningen sank ut på 1900-tallet.
Opplandene, i norrøn tid skrevet i ubunden form som Oppland (Upplǫnd), var fra gammelt navnet på området innenfor («ovenfor») Viken, og omfattet både dagens Oppland (Vest-Oppland) og Hedmark (Øst-Oppland). Fra 1. januar 2020 er de gjenforent til nye Innlandet fylke.
Hedmark og Oppland har ofte blitt omtalt som en og samme region, under navnet "HedOpp", særlig når bedrifter og andre private eller offentlige enheter har hatt avdelinger / filialer etc som har omfattet begge innlandsfylkene.
Fylket er fjellrikt. Av arealet på vel 25 000 km² ligger kun 5109 km² under 600 moh[trenger referanse]. Landets høyeste fjell, Galdhøpiggen (2469 moh.) samt fjellmassivene Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane har store arealer innenfor fylkets grenser. Oppland består ellers av typiske flatbygder som Toten og Hadeland og de to dalførene Valdres og Gudbrandsdalen.
Området lengst sør i fylket, langs Norges største innsjø Mjøsa, og videre til fylkessetet Lillehammer har relativ tett bosetning, ellers er fylket mer grisgrendt. På Hadeland, som for øvrig er et viktig jordbruksområde, bor mange pendlere, både til Oslo, Gardermoen, Hønefoss og Gjøvik-området. Gjøvik, som er fylkets største kommune i folketall, er også den største handelsbyen mellom Oslo og Trondheim.
Lillehammer, som har fylkets administrasjon, arrangerte i 1994 de Olympiske vinterleker. Byen huser også viktige utdanningsinstitusjoner og muséer.
De største vassdragene i Oppland er Gudbrandalslågen, Etna-Dokka og Begnavassdraget. Dessuten finnes mindre vassdrag som drenerer til Mjøsa, Randsfjorden, Hurdalsvassdraget, Leira og Oslomarkavassdragene. En fjerdedel av kraftpotensialet på 13 TWh er vernet mens 5,6 TWh er utbygget.
I Oppland finnes det seks byer: Lillehammer, Gjøvik, Raufoss, Otta, Fagernes og Vinstra.
Fylket var landets mest folkerike i 1845 med 7,7 % av landets folketall. Dette har avtatt til henholdsvis 5 % i 1900 og så til 4 % i 2000. De siste vel tyve årene har folketallet vært nokså stabilt på litt i overkant av 180 000 innbyggere.
Største tettsteder
Største tettsteder i Oppland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023 (kommune i parentes):[2]
- Lillehammer – 21 263 (Lillehammer)
- Gjøvik – 28 494 (Gjøvik)
- Raufoss – Feil tettstedskode/navn (Vestre Toten Feil tettstedskode/navn og Gjøvik Feil tettstedskode/navn)
- Jevnaker – 5 181 (Jevnaker)
- Brandbu/Jaren – 5 084 (Gran)
- Dokka – 2 928 (Nordre Land)
- Vinstra – 2 637 (Nord-Fron)
- Harestua – 2 475 (Lunner)
- Kapp – 2 125 (Østre Toten)
- Granrudmoen-Øyer – Feil tettstedskode/navn (Øyer)
- Hov – 2 101 (Søndre Land)
- Fagernes – 1 965 (Nord-Aurdal)
- Otta – 2 302 (Sel)
- Gran/Ringstad – 1 679 (Gran)
- Vingnes – 1 516 (Lillehammer)
- Biri – 1 653 (Gjøvik)
- Grua – 1 587 (Lunner)
- Vågåmo – 1 482 (Vågå)
- Ringebu – 1 382 (Ringebu)
- Lena – 1 412 (Østre Toten)
- Dombås – 1 145 (Dovre)
- Follebu – 1 210 (Gausdal)
- Skreia – 912 (Østre Toten)
- Reinsvoll – 1 085 (Vestre Toten)
Lillehammer, Gjøvik, Vinstra, Fagernes, Raufoss og Otta har bystatus. For en oversikt over alle tettstedene i fylket, se artikkelen Tettsteder i Oppland.
Fylkets tusenårssted er Hundorp, Dale-Gudbrands gard i Sør-Fron kommune.
Oppland var inndelt i 26 kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Distrikt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 0501 |  |
 Lillehammer |
Lillehammer | 477,44 | Bokmål | Sør-Gudbrandsdal | |
| 0502 |  |
 Gjøvik |
Gjøvik | 672,16 | Bokmål | Vestoppland | |
| 0511 |  |
 Dovre |
Dovre | 1 363,84 | Nøytral | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0512 |  |
 Lesja |
Lesja | 2 259,00 | Nøytral | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0513 |  |
 Skjåk |
Bismo | 2 075,53 | Nynorsk | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0514 |  |
 Lom |
Fossbergom | 1 968,58 | Nynorsk | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0515 |  |
 Vågå |
Vågåmo | 1 330,25 | Nynorsk | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0516 |  |
 Nord-Fron |
Vinstra | 1 141,28 | Nynorsk | Midt-Gudbrandsdal | |
| 0517 |  |
 Sel |
Otta | 904,71 | Nøytral | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0519 |  |
 Sør-Fron |
Hundorp | 742,38 | Nøytral | Midt-Gudbrandsdal | |
| 0520 |  |
 Ringebu |
Vålebru | 1 247,54 | Nøytral | Midt-Gudbrandsdal | |
| 0521 |  |
 Øyer |
Tingberg | 639,93 | Nøytral | Sør-Gudbrandsdal | |
| 0522 |  |
 Gausdal |
Segalstad bru | 1 191,63 | Nøytral | Sør-Gudbrandsdal | |
| 0528 |  |
 Østre Toten |
Lena | 561,77 | Bokmål | Vestoppland | |
| 0529 |  |
 Vestre Toten |
Raufoss | 249,40 | Bokmål | Vestoppland | |
| 0532 |  |
 Jevnaker |
Jevnaker | 225,74 | Bokmål | Vestoppland | |
| 0533 |  |
 Lunner |
Roa | 291,89 | Bokmål | Vestoppland | |
| 0534 |  |
 Gran |
Jaren | 756,63 | Bokmål | Vestoppland | |
| 0536 |  |
 Søndre Land |
Hov | 728,40 | Bokmål | Vestoppland | |
| 0538 |  |
 Nordre Land |
Dokka | 955,27 | Bokmål | Vestoppland | |
| 0540 |  |
 Sør-Aurdal |
Bagn | 1 108,97 | Nøytral | Valdres | |
| 0541 |  |
 Etnedal |
Bruflat | 459,15 | Nøytral | Valdres | |
| 0542 |  |
 Nord-Aurdal |
Fagernes | 906,54 | Nøytral | Valdres | |
| 0543 |  |
 Vestre Slidre |
Slidre | 463,24 | Nynorsk | Valdres | |
| 0544 |  |
 Øystre Slidre |
Heggenes | 963,10 | Nynorsk | Valdres | |
| 0545 |  |
 Vang |
Vang | 1 505,24 | Nynorsk | Valdres | |
| 05 |  |
 Oppland |
Lillehammer | 25 192,08 | Nøytral | Østlandet |
Utdypende artikkel: Administrative inndelinger i Oppland
Fylkestinget 2015-2019
Fylkestinget har 37 representanter. Even Aleksander Hagen (Ap) er fylkesordfører og Aud Hove (Sp) er fylkesvaraordfører.
| Parti: | Representanter: |
|---|---|
| Arbeiderpartiet | 16 |
| Senterpartiet | 7 |
| Høyre | 5 |
| Fremskrittspartiet | 3 |
| Miljøpartiet De Grønne | 2 |
| Venstre | 2 |
| Sosialistisk Venstreparti | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 1 |
Stortingsrepresentanter
Oppland har syv stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021:[3]
| # | Representant | Født | Bosted | Parti | Periode | Komité | Merknader |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 83 | Rigmor Aasrud | 1960 | Gran | Ap | 3. | Arbeids- og sosialkomiteen | |
| 84 | Ivar Odnes | 1963 | Østre Toten | Sp | 1. | Transport- og kommunikasjonskomiteen | Døde i 2018. Fasteraune møter som vara. |
| 85 | Olemic Thommessen | 1956 | Lillehammer | H | 5. | Kommunal- og forvaltningskomiteen | Stortingspresident til 2018. |
| 86 | Tore Hagebakken | 1961 | Gjøvik | Ap | 4. | Helse- og omsorgskomiteen | |
| 87 | Morten Ørsal Johansen | 1964 | Nordre Land | Frp | 3. | Næringskomiteen | |
| 88 | Marit Knutsdatter Strand | 1992 | Øystre Slidre | Sp | 1. | Utdannings- og forskningskomiteen | |
| 89 | Ketil Kjenseth | 1968 | Gjøvik | V | 2. | Energi- og miljøkomiteen | Komitéleder. Innpisker. |
Se også Stortingsvalget 2017 i Oppland.
Historisk representasjon på Stortinget fra Oppland siden 1973:
| Parti | 1973 | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sosialistisk Venstreparti | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 1 | 0 | 0 |
| Arbeiderpartiet | 4 | 4 | 4 | 5 | 4 | 4 | 4 | 3 | 4 | 3 | 3 | 2 |
| Senterpartiet | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 2 |
| Venstre | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Høyre | 1 | 1 | 2 | 1 | 1 | 1 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Fremskrittspartiet | 0 | 0 | 0 | 0 | 1 | 0 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 | 1 |
| Oppland | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 | 7 |
Partioppslutning
Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Oppland siden 1973:[4][5]
Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget.
| Valgår | Ap | SV | Sum | M | KrF | V | Sp | Sum | M | H | Frp | Sum | M |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1973 | 49,5 | 8,2 | 57,7 | 4 | 7,6 | 1,7 | 20,5 | 29,8 | 2 | 8,6 | 2,6 | 11,2 | 1 |
| 1977 | 56,0 | 3,0 | 59,0 | 4 | 9,1 | 1,9 | 16,2 | 27,2 | 2 | 11,9 | 0,8 | 12,7 | 1 |
| 1981 | 52,0 | 3,7 | 55,7 | 4 | 6,6 | 3,1 | 12,8 | 22,5 | 1 | 18,5 | 2,6 | 21,1 | 2 |
| 1985 | 56,7 | 3,3 | 60,0 | 5 | 5,2 | 2,1 | 12,2 | 19,5 | 1 | 18,1 | 1,7 | 19,8 | 1 |
| 1989 | 48,6 | 8,6 | 57,2 | 4 | 5,3 | 1,9 | 12,9 | 20,1 | 1 | 12,6 | 9,4 | 22,0 | 2 |
| 1993 | 47,1 | 7,6 | 54,7 | 4 | 4,8 | 2,0 | 23,9 | 30,7 | 2 | 9,2 | 3,9 | 13,1 | 1 |
| 1997 | 46,2 | 5,4 | 51,6 | 4 | 10,9 | 2,9 | 14,0 | 27,8 | 2 | 8,7 | 10,1 | 18,8 | 1 |
| 2001 | 36,4 | 11,2 | 47,6 | 4 | 10,0 | 3,3 | 12,1 | 25,4 | 1 | 12,7 | 10,8 | 23,5 | 2 |
| 2005 | 44,2 | 7,9 | 52,1 | 4 | 4,0 | 4,4 | 12,7 | 21,1 | 1 | 8,0 | 17,0 | 25,0 | 2 |
| 2009 | 45,8 | 5,1 | 50,9 | 4 | 3,1 | 3,0 | 12,4 | 18,5 | 1 | 11,2 | 17,5 | 28,7 | 2 |
| 2013 | 41,0 | 2,9 | 43,9 | 3 | 3,2 | 4,0 | 12,3 | 19,5 | 2 | 19,1 | 12,7 | 31,8 | 2 |
| 2017 | 35,1 | 4,6 | 39,7 | 2 | 2,1 | 2,6 | 21,2 | 25,9 | 3 | 16,7 | 12,2 | 28,9 | 2 |
Tradisjonelt har primærnæringene vært viktige i Oppland, med sine brede bygder, store skogområder og aktiv seterdrift. Fylket har også lenge både vært stort og nyskapende innenfor industri, hvor områdene spesielt langs Hunnselva siden slutten av 1800-tallet har vært viktige innenfor denne næringen, med Raufoss som hovedsentrum for innlandets største industripark den dag i dag. Reiseliv og turisme er en viktig ressurs for fylket, kanskje spesielt pga. store fjellområder og nasjonalparker, særegne bymiljøer (Lillehammer) og økt fokus på gardsturisme. Regnet i antall gjestedøgn er Oppland landets viktigste turistfylke etter Oslo. Det finnes populære hytteområder i fjellområdene i Valdres og Gudbrandsdalen, og fylket kan skilte med kjente vintersportssteder som Beitostølen, Hafjell, Skåbu og Kvitfjell. Andre kjente severdigheter som kan nevnes er:
- Aulestad i Gausdal, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem
- DS «Skibladner» på Gjøvik
- Hadeland glassverk på Jevnaker
- Maihaugen, også kalt De Sandvigske Samlinger, kjent og kjært folkemuseum på Lillehammer
- Olympiske anlegg, som Håkons hall på Lillehammer og Gjøvik olympiske fjellhall
- Peer Gynt-stemnet på Gålå
- Storgata i Lillehammer, kjent som "Norges lengste gågate"
- Søsterkirkene i Gran på Hadeland
- Rafting i Sjoa
- Lesja, stedsnavn ikke nevnt
- Lesja, stedsnavn nevnt
- Dombås, stedsnavn ikke nevnt
- Dombås, stedsnavn nevnt
- Tretten, stedsnavn ikke nevnt
- Tretten, stedsnavn nevnt
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
