PR-byrå

PR-byrå (public relations byrå) er en virksomhet som bistår organisasjoner eller enkeltpersoner med å planlegge, gjennomføre og evaluere kommunikasjonstiltak. Målet er ofte å påvirke publikums oppfatning, bygge tillit og administrere omdømmet til kunden gjennom ulike kanaler og metoder.

Tjenester

Et PR-byrå tilbyr vanligvis et spekter av tjenester, blant annet:

• Mediarelasjoner og omdømmestyring – arbeid med journalister og mediehus for å skape redaksjonell omtale, også kalt earned media.^[1]
• Krisekommunikasjon – strategisk håndtering av kommunikasjon i krisesituasjoner, som produktfeil eller omdømmeskader.^[2]
• Innholdsproduksjon – utarbeidelse av pressemeldinger, innlegg i sosiale medier, blogginnlegg og annet innhold som styrker kundens synlighet.^[3]
• Arrangementsledelse – planlegging av pressekonferanser, lanseringer og andre arrangementer for å generere medieoppmerksomhet.^[4]
• Strategisk rådgivning – utvikling av kommunikasjonsstrategier basert på kundens mål og målgrupper.^[5]
• Omdømmebygging – overvåkning av mediebildet og tiltak for å opprettholde eller forbedre omdømmet.^[6]

Historie

Bruken av strategisk kommunikasjon med sikte på å påvirke opinionen har røtter tilbake til antikken, blant annet gjennom retoriske tradisjoner i Hellas og Romerriket.^[7][8] På begynnelsen av 1900-tallet ble virksomheten mer organisert, blant annet gjennom etableringen av Publicity Bureau i Boston i 1900, og gjennom arbeidet til aktører som Ivy Lee og Edward Bernays, som kombinerte kommunikasjon med psykologiske og sosiologiske perspektiver.^[9][10]

Etter andre verdenskrig vokste det frem en profesjonalisert PR-bransje med egne byråer, bransjeorganisasjoner og internasjonale nettverk, og virksomheten fikk økt betydning i både privat og offentlig sektor.^[11] På 2000-tallet har utviklingen vært preget av global konsolidering, digitale kommunikasjonskanaler og et økende samspill mellom PR, markedsføring og politisk påvirkningsarbeid.^[12][13]

Norske forhold

PR-byråer i Norge begynte å etablere seg i større grad fra 1970- og 1980-tallet, parallelt med økt profesjonalisering av markedsføring og politisk kommunikasjon.^[14][15] Tidlige norske byråer tilbød i hovedsak pressearbeid og mediekontakt, men tjenestene ble etter hvert utvidet til strategisk omdømmebygging, krisekommunikasjon og lobbyvirksomhet.^[16][17] På 2000-tallet har bransjen vært preget av vekst, internasjonalisering og økt etterspørsel etter tjenester innen digital kommunikasjon og sosiale medier.^[18][19] Flere norske byråer er tilknyttet internasjonale nettverk, og mange samarbeider tett med reklamebyråer og konsulentselskaper.^[20]