Opptog, parade eller prosesjon[1][2] (ofte bare tog) er navn på festlige og gjerne pyntede rekker av mennesker og kjøretøyer som beveger seg langs en rute, hvor publikum kan stå og se de forskjellige innslagene.
17. mai-tog på 1920-tallet i ÅsenGarden 17. maiParade under Rio karnevalet Blomsterparade Zundert
Ofte har man opptog, parade eller prosesjon for å markere en feiring, høytid, militær styrke eller kulturell begivenhet. Vanlig forekomst er ved nasjonale (17. mai), internasjonale (1. mai) merkedager eller religiøse høytider. Noen av disse (Carne Vale er blitt til karneval),[3] har fått betydning uavhengig av opprinnelsen.
Innslagene har gjerne vært lenge under planlegging, oppbygging og utførelse – i de mest ekstreme tilfellene i flere år. Paradene kan være årvisse, men noen vil ikke være på samme dato eller sted hvert år. Temaene kan være faste, som en «blumencorso»(blomsterparade) eller variere over et grunntema. Graden av mekanisering kan variere fra olympisk innmarsj til bil- og motorsykkelparader.
Remove ads
I Norge
I Norge har man en rekke opptog, parade eller prosesjon, den meste kjente er kanskje barnetoget17.mai. Også avgangselever på videregåendeskoler markerer slutten med egne opptog, russetog, med russ og kjøretøy. Andre er 1.mai tog som går i større byer, men tidligere var vanlige over alt i landet. Prideparader har i nyere tid blitt mer og mer vanlig rundt i landet. Militærparader er sjeldne i Norge, men forekommer ved kongebesøk, statsbesøk og enkelte jubileer. Vaktparaden ved Slottet i Oslo arrangeres fra april til september av Hans Majestet Kongens Garde, Forsvarets stabsmusikkorps og Kongelige Norske Marines Musikkorps. Katolske menigheter i Norge arrangerer prosesjoner ved Corpus Christi og Maria-fester.[4][5]
En rekke bil organisasjoner holder årlige bilopptog, Cruise Nights og paraderi forbindelse med utstillingen. Skip og båter kan også benyttes i parader som innseilingen av Tall Ships Race-deltakere.[6]
.jpg)
