Paritet (fysikk)

Innen fysikk er paritet et mulig utfall hos en funksjon ved endring av fortegn for alle romlige koordinater:

${\displaystyle P:{\begin{pmatrix}x\\y\\z\end{pmatrix}}\mapsto {\begin{pmatrix}-x\\-y\\-z\end{pmatrix}}}$

Partikkelfysikk
Teorier
Standardmodellen
Kvantemekanikk
Kvantefeltteori (QFT)
Kvanteelektrodynamikk (QED)
Kvantekromodynamikk (QCD)
Den spesielle relativitetsteorien
Vekselvirkning
Sterk kjernekraft
Elektromagnetisme
Svak kjernekraft
Gravitasjon
Fargekraft
Elementærpartikler
Fermioner
Kvarker
Oppkvark
Nedkvark
Særkvark
Sjarmkvark
Bunnkvark
Toppkvark
Leptoner
Elektron
Positron
Nøytrino
Myon
Tau
Bosoner
Gauge-bosoner
Foton
W- og Z-bosoner
Gluon
Graviton
Higgs-boson
Sammensatte partikler
Hadroner
Mesoner
Pion
Baryoner
Proton
Nøytron
Atomkjerner
Atomer
Molekyler
Egenskaper
Energi
Bevegelsesmengde
Elektrisk ladning
Spinn
Paritet
Isospinn
Svakt isospinn
Fargeladning
Kjernefysikk Atom

Ettersom P²=I så kan paritetsoperatoren ha egenverdi 1 eller -1. Funksjoner med egenverdi 1 har lik paritet, mens funksjoner med egenverdi -1 har odd paritet.

En (3x3) representasjon av P vil ha en determinant på -1. Det kan bare skje ved en kombinasjon av rotasjon og refleksjon. Paritet kan ikke reduseres f.eks. til en 180 graders rotasjon i to dimensjoner.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.