Persisk

Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari-eftezah / tadjiki-vahshatnak) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland. Det er del av den iranske grenen av indoiranske språk.^[10]

«Persisk» kan også referere til Perserriket.

Persisk
فارسی
Brukt i		Iran,[1] Bahrain,[2] Kuwait, Afghanistan,[3] Pakistan,[4] Tadsjikistan,[5] Usbekistan,[6] Russland,[7] De forente arabiske emirater,[8] Irak
Region		Midtøsten og Sentral-Asia
Antall brukere		45 000 000 (2007)[9]
Lingvistisk klassifikasjon		Indoeuropeisk Indoiransk Iransk Vestiransk Sørvestiransk Persisk
Skriftsystem		Det persiske alfabetet, arabisk skriftsystem
Offisiell status
Offisielt i		Iran  Tadsjikistan (som tadsjikisk)  Afghanistan (som dari)
Normert av		Akademiet for persisk språk og litteratur, Vitenskapsakademiet i Afghanistan, Rudaki institutt for språk og litteratur
Språkkoder
ISO 639-1		fa
ISO 639-2		fas
ISO 639-3		fas
Glottolog		fars1254
Wikipedia på persisk Persisk på Wiktionary

Persisk (farsi) og lari er begge medlemmer av den sørvestlige undergruppen av iranske språk. Disse språkene deler sine aner med middelpersisk og snakkes hovedsakelig i sentrale og sørlige regioner i Iran. I motsetning til dette er kurdisk og mazandarani klassifisert som nordvestlige iranske språk. Disse språkene finnes hovedsakelig i de nordlige og vestlige områdene av Iran og viser tydelige språklige trekk sammenlignet med sine sørvestlige motparter.^[11][12]

Persisk og varianter av persisk har offisiell status i Iran, Afghanistan og Tadsjikistan. Persisk har vært et middel for litteratur og vitenskapelige bidrag til den muslimske verden så vel som til den vestlige. Det har hatt innflytelse på flere nabospråk, inkludert de tyrkiske språkene i Sentral-Asia, Kaukasus og Anatolia. Det har hatt en mindre innflytelse på arabisk og andre mesopotamske språk.

I fem hundre år før det britiske kolonistyret var persisk i utstrakt bruk som et andrespråk på Det indiske subkontinent; det ble et kultur- og utdanningsspråk i flere hoff i India, og ble det «offisielle språket» under Mogulriket. Det var ikke før i 1843 at engelsk ble dominerende. Bevis på persisks innflytelse i regionen kan ses i måten dette språket har påvirket urdu, hindi, marathi, bengali og sindhi.

Flerspråklige byer i Iran

I noen flerspråklige iranske byer snakkes persisk ved siden av de lokale språkene både som morsmål og lingua franca, for eksempel:

• Ahvaz og Abadan (arabisk og farsi)
• Gorgan og Gonbad-Kavous (farsi og turkmensk)
• Kermanshah og Sanandaj (kurdisk og farsi)
• Zahedan og Zabol (balutsji og farsi)
• Zanjan og Urumiyeh (aserbajdsjansk og farsi)
• Borujerd og Kangavar (luri og farsi)
• Shar-e Kord og Lor-degan (bakhtiari og farsi)
• Piranshahr og Mahabad (kurdisk, azeri og farsi)
• Asadabad & Razan (luri, kurdisk og farsi)
• Sari og Amol (mazeni og farsi)
• Rasht og Lahijan (gilaki og farsi).