Tindenål

En tindenål eller pinakkel er en relativt frittstående, slank og spiss fjellformasjon, en fjellsøyle.^[1][2][3]

Barbarine (43 meter høy), Sächsische Schweiz

Pinakler er mest vanlige på egger, ofte er det en serie nåler langs egga. En av de mest kjente slike formasjoner er Tre Cime di Lavaredo i Dolomittene. Typisk høyde på en tindenål er fra noen meter til mange titalls meter. Pinakler er vanlige i alpine fjellområder der forvitring pga. frostsprenging og breer underminerer eggen fra begge sider. Strukturen i berget og berggrunnstypen kan ha stor betydning for utforming og dannelse av tindenåler. Tindenåler er yndede klatremål.

Tindenåler i Norge

Noen kjente tindenåler i Norge er Torshammer^[4] på toppryggen under Kvanndalstinden i Romsdalen^[1] og Bladet i Molladalen på Sunnmøre. Mannen i Romsdalen er en tindenål på toppen av et ustabilt fjellparti.^[5] «Brura» var en tindenål i Bruraskaret over Trollveggen, den falt ned 5. november 1946 og steinstøvet formørket Romsdalen i flere timer etter raset. Svolværgeita (40 meter høyde over terrenget rundt) er en kjent tindenål i Lofoten.^[2] Kvanndalstindens egg står tindenålen Torshammeren som krever klatring for å bestiges. Tverrfjellspiggen (1278 meter over havet) er en stor tindenål på Tverrfjell ved Frostisen i Skjomen, besteget i 1947.^[6]

Trolltindan i Romsdalen består blant annet av en flere pinnakler. En av disse, «Brura», var over 100 meter høy og falt ned på 1940-tallet og etterlot seg bare en liten nål ved Bruraskaret.^[7]

Pinnakler langs eggen av Jønshornet i Sunnmørsalpene.

Se også

• Staur
• Rauk