Prosessen

«Prosessen» har flere betydninger.

Prosessen (tysk Der Prozess) er en ufullendt, posthumt offentliggjort surrealistisk roman av den bøhmiske forfatteren Franz Kafka. Den blir regnet som Kafkas hovedverk, og som et meget betydelig litterært verk i nyere historie. Selv om boken ikke er ferdigskrevet, har den et kapittel som avslutter historien. Men at den er et uferdig verk merkes på at en del ting ikke henger sammen, henger i luften eller at noe er i indre motstrid, eller at tidskontinuiteten ikke fungerer helt.

Prosessen
orig. Der Prozeß
Forfatter(e)		Franz Kafka
Språk		Tysk
Tilblivelse		1914
Sjanger		Absurd litteratur, dystopisk fiksjon
Utgitt		1925[1]
Norsk utgave		1933[2]
Prosessen på Commons

Tema

Romanen handler om «Josef K.», som vekkes av politiet en morgen og arresteres på sin 30-årsdag uten å få opplyst hva han siktes for. I romanen følges hovedpersonens vei gjennom et absurd og labyrintisk rettssystem. Den har gitt navn til begrepet Kafka-prosess, en betegnelse på en umulig kamp mot et ugjennomsiktig byråkratisk system. «Josef K.» stilles for ukjente dommere, gjennomlider en marerittaktig tilværelse i ett år, og blir så stukket i hjertet og dør.

Kafka hadde begynt å skrive på romanen sommeren 1914, og holdt på til januar 1915. Så la han prosjektet til side (skjønt med et kort gjenopptakelsesforsøk i 1916). Et par år før han begynte på boken hadde han utviklet en litterær metode som gikk ut på å skrive fortellinger i ett sveip, uten noen i forveien uttenkt plan. Dette resulterte imidlertid i at han hadde vanskelig for å komme frem til avslutninger.

Kafka døde i juni 1924. Før han døde ba han vennen Max Brod og sin elskerinne Dora Diamant om å ødelegge alle hans manuskripter. Diamant ødela lojalt de manuskriptene hun hadde, men Brod fulgte ikke Kafkas instruksjoner, og valgte i stedet å publisere dem.

Prosessen ble første gang utgitt på norsk i 1933, oversatt av Paul Gjesdahl.^[3][4]

Handlingsreferat

På morgenen av hans trettiårsdag blir Josef K., kontorsjef i en bank, uventet arrestert av to agenter fra en ukjent myndighet, for en ubestemt forbrytelse. Arrestasjonen skjer i leiligheten til hans med-innkvarterte frøken Bürstner, i nærvær av tre unge bankfunksjonærer. Han blir ikke satt i fengsel, men får fortsette sitt vanlige liv. Hans husvertinne, fru Grubach, forsøker å gi trøst, mens Josef oppsøker Bürstner for å forklare hva som har skjedd, men ender opp med å kysse henne mot hennes vilje. Josef oppdager at Fräulein Montag har flyttet inn hos Bürstner. Han mistenker at dette er et knep for å holde ham unna Bürstner, og bestemmer seg for at han skal vinne henne over til slutt.

Søndag blir han innkalt til retten, uten informasjon om tid eller sted. Etter leting finner han retten i loftsetasjen i en falleferdig arbeiderblokk, bak huset til en ung vaskekone. Han blir irettesatt for å komme for sent og feilaktig antatt for å være maler, ikke bankmann. Han vekker harme blant forsamlingen med et lidenskapelig forsvar av hvor absurd rettssaken er, til tross for at ingen anklager foreligger. Møtet avbrytes plutselig når en mann begår et seksuelt overtrep mot vaskekonen i et hjørne. Josef legger merke til at alle i rettssalen bærer emblemer i jakken, noe han tror er tegn på medlemskap i en hemmelig organisasjon.

Søndag etterpå møter han igjen opp til rettsalen, men denne gangen er det ingen saker. Vaskekonen gir ham informasjon om prosessen og forsøker å forføre ham, men blir dratt bort av mannen som begikk overgrep mot henne uken før – han hevder hun er hans elskerinne. Hennes ektemann, som jobber som rettsoppmann, tar så Josef med på en omvisning i rettslokalene, men Josef blir til slutt svak og besvimer i nærvær av andre ansatte og tiltalte. En kveld oppdager Josef i et lagerrom hos banken at de to agentene som arresterte ham blir pisket for å ha krevet bestikkelser, etter at han klaget over dem i retten. Josef prøver å stoppe piskingen, men mishandleren lar seg ikke rokke. Dagen etter er alt akkurat som før: agentene og mishandleren er fortsatt der.

Hans onkel Karl som bor på landsbygda besøker ham. Bekymret for ryktene om nevøen, introduserer Karl ham for Herr Huld, en syk og sengeliggende advokat som blir pleiet av Leni, en ung kvinne som viser sterk tiltrekning mot Josef. Midt i samtalen inviterer Leni ham til en seksuell affære. Etterpå møter Josef sin sinte onkel som klager over at hans mangel på respekt for advokaten – ved å forlate møtet for å være sammen med Leni i Huld's hjem – har skadet saken hans.

Josef blir stadig mer opptatt av saken, noe som går ut over arbeidet hans. Han møter Huld flere ganger og fortsetter sine hemmelige møter med Leni, men saken synes å stå stille. En av kundene hans anbefaler ham å kontakte Titorelli, domstolens offisielle maler. Titorelli forklarer at han kan hjelpe ham med to muligheter: enten utsettelse av prosessen på ubestemt tid, eller midlertidig frifinnelse, som likevel kan medføre ny arrestasjon. En absolutt frikjennelse er ikke mulig.

Mistenksom på advokatens motivasjon og fremdrift, bestemmer Josef seg for å avskjedige Huld og ta saken i egne hender. I advokatens kontor møter han en utarmet handelsmann, Rudi Block, som har vært siktet i fem år og nå er nesten konkurs og er sterkt avhengig av Huld og Leni. Blokk blir latterliggjort av Huld for sin underdanighet, noe som får Josef til å mislike advokaten enda mer.

Når Josef skal følge en italiensk klient til byens katedral, møter klienten aldri opp. I katedralen blir Josef henvist til ved navn av en prest, som forteller ham en fabel (som ble publisert tidligere av Josef Kafka som «Foran loven») som forklarer situasjonen hans. Presten sier at denne allegorien er en gammel tekst fra retten, tolket på ulike måter gjennom generasjoner.

På kvelden før sin en og trettiårsdag dukker to menn opp i leiligheten hans. De går gjennom byen sammen, og Josef får et glimt av Bürstner. Til slutt kommer de til en liten grusgrop utenfor byen, hvor mennene dreper ham: de stikker ham i hjertet med en slakterkniv mens de kveler ham. I sine siste ord uttrykker Josef sin situasjon med setningen: «Som en hund!»

Personer i historien

Personene
Josef K.	Romanens hovedperson; en enslig mann i 30-årsalderen, ansatt som prokurist i en stor bank.
Onkel Karl	Josef K.s onkel; en nær slektning fra landet, som forsøker å hjelpe sin nevø ved å insistere på at han skal ta kontakt til en advokat, men som til syvende og sist opgir alt håp.
Fru Grubach	Josef K.s vertinne; en forsakt eldre kvinne som har stor respekt for sin leieboer.
Frøken Bürstner	Josef K.s kvinnelige nabo som han nærer særlige følelser for.
Bankdirektøren	Josef K.s overordnede; en eldre svakelig mann som Josef K. kommer godt ut av det med.
Direktørens stedfortreder	Avløser for direktøren og Josef K.s rival. Han forsøker å utnytte enhver gitt anledning til å ydmyke Josef K. og benytter hans prosess til egen fordel.
Advokat Huld	Josef K.s forsvarer; en eldre mann med svakt hjerte. På grunn av sin lidelse får han Josef K.s sak til å trekke i langdrag.
Leni	Advokatens kokkepike og sykepleierske som forelsker seg i Josef K. ved deres første møte i advokatens leilighet. Hun nærer en svakhet for alle anklagede menn; den kjensgjerning at de har begått en forbrytelse som krever rettergang, gjør dem alle uimotståelige for henne.
Fabrikant	En fabrikant med tilknytning til banken, som prøver å gi råd til Josef K.
Maleren Titorelli	En kunstmaler med kjennskap til rettssystemets nederste sirkler. Hans erverv, som blant annet består i å portrettere dommere og embetsmenn, har han arvet etter sin far. Da Josef K. besøker ham i hans mikroskopiske kvistværelse, lykkes det maleren å få solgt ham tre identiske malerier av det samme hedelandskap, samt en masse andre bilder han ellers ikke har kunnet selge.
Rudi Block, kjøpmann	En kornhandler som også er klient hos Josef K.s advokat, og hvis prosess har vart i fem år. Han er klient hos flere advokater, noe han ikke ønsker skal komme for en dag. Den langvarige prosess har tappet ham for energi og motstandskraft, noe som har gjort ham til en slave for sine advokater. For å hjelpe seg selv prøver han å skaffe sig skussmål fra Leni til å mildne advokat Huld med.
Fengselskapellanen	En kapellan.

Filmatisering

Den ble filmatisert i 1962 av Orson Welles med Anthony Perkins i hovedrollen som Josef K.