Rappslekta

Rapp (Poa) er en slekt i gressfamilien (Poaceae), med omkring 500 arter. Bladene er smale, foldede eller flate med en båtformet bladspiss. De fleste artene er flerårige. Slekten hører hjemme i tempererte, polare og alpine (til dels høyalpine) strøk og finnes både på nord- og sørhalvkulen. Flere arter har sirkumpolar utbredelse. Blårapp (Poa glauca) finnes på Svalbard, Grønland, de nordligste provinsene i Canada^[1], og helt nord på fastlandet i Sibir^[2] I Nord-Amerika går den sørover til Arizona (derimot er den ikke funnet i «The Bluegrass State», Kentucky)^[3]. I Norge er den funnet i alle landets fylker, sjeldnest nær kysten mellom Stavanger og svenskegrensen.^[4]

For idrettslaget fra Trondheim, se Sportsklubben Rapp. For musikkstilen, se rapping.

Rappslekta
Tunrapp (Poa annua). De krypende utløperne skal ha gitt slekten navnet rapp.
Nomenklatur
Poa L., 1753
Populærnavn
rapp
Hører til
gressfamilien, Poales, Commelinidae
Økologi
Antall arter		ca. 500
Habitat		terrestrisk
Utbredelse		tempererte, polare og alpine områder
Inndelt i
engrapp fjellrapp lundrapp markrapp mykrapp tunrapp blårapp tussokgress

Tussokgress vokser i Sør-Amerika på øyer i Sør-Atlanteren.

Rapp (Poa), muligens markrapp, Poa trivialis. Toppen hos denne arten går fra grønt til purpurblått (og til slutt brunt), med en marineblå stengel. Den blåaktige fargen hos flere arter i slekten gjør at de i USA kalles bluegrass, et navn som også brukes om en musikksjanger. Kentucky har tatt navnet The Bluegrass State, og musikeren Bill Monroe (1911–96) fra Kentucky ledet en gruppe han kalte the Blue Grass Boys. Musikken til ham og hans etterfølgere fikk navnet bluegrass.

Rapp i Norge

I Norge er det funnet 18 viltvoksende arter. Rapp finnes nærmest overalt i Norge, og flere arter går høyt til fjells og langt nord. En undersøkelse av fjellfloraen i Midt-Norge viste at mykrapp (Poa flextuosa) og fjellrapp (Poa alpina) var blant de planter som gikk høyest opp på toppene.^[5]. Blårapp er vanlig på Spitsbergen og er kjent fra ett sted på Nordaustlandet^[6] Lundrapp, tunrapp, engrapp og markrapp er andre vanlige arter i Norge.

For bruk i grøntanlegg regnes engrapp og veirapp blant de mest vinterherdige, mens tunrapp er svært utsatt for vinterskader^[7] Engrapp og tunrapp skal egne seg på slitasjeutsatte steder som fotballbaner.^[8]

Etymologi

Rapp (rap(s)gress osv.) skal komme fra norrønt hrapi, lavt tre hvis grener ligger langs bakken. Det er ikke i slekt med rapp (= slag, f.eks. rapp over fingrene og musefellen Rapp), rapp i betydningen rask, rappe (= stjele)^[9], eller musikkstilen rapping. Betegnelsen bluegrass stammer fra USA etter den blåaktige toppen på flere arter. På britisk-engelsk brukes meadowgrass.