Reichsführer-SS

Reichsführer-SS («Riksfører-SS») var embetstittel innen Schutzstaffel (SS) mellom 1925 og 1945. Fra 1929 fungerte den også som en militær grad, og med unntak av en kort periode i 1933–1934 var det den høyeste grad i organisasjonen.

Heinrich Himmler, Reichsführer-SS

Insignier for Reichsführer-SS

Tittelen ble først innført i 1926 av Joseph Berchtold. Hans forgjenger Julius Schreck hadde ikke benyttet den, men fikk den tildelt med tilbakevirkende kraft senere. I 1929 utnevnte Hitler Heinrich Himmler til Reichsführer-SS,^[1][2][3] og han begynte da å bruke tittelen også som gradsbenevnelse. Hans egentlige grad da han ble utnevnt var SA-Oberführer. I 1934 ble denne ordningen offisielt innført, etter de lange knivers natt.

Som grad ble den regnet som likeverdig med en generalfeltmarskalk (eller grossadmiral) i Wehrmacht.^[4]

Tittelinnehavere

Det var totalt fem personer som ble utnevnt til Reichsführer-SS, hvorav de to siste brukte tittelen også som rang.

• Julius Schreck (1925–1926)
• Joseph Berchtold (1926–1927)
• Erhard Heiden (1927–1929)
• Heinrich Himmler (1929–1945)^[1]
• Karl Hanke (1945)

Karl Hanke ble utnevnt i april 1945, etter at Adolf Hitler hadde fått kjennskap til Himmlers forhandlinger med de allierte. Han ble drept av partisaner før nyheten om utnevnelsen nådde ham, og fungerte således aldri i embetet.